Vil sammenligne behandlinger

I neste uke presenterer helseminister Bent Høie (H) nyskapningen Nasjonalt Helseatlas, som skal gi publikum tilgang til sammenlignende data om hvordan sykehusene behandler 27 ulike diagnoser. Målet er på sikt å redusere den store variasjonen i helsetilbudet mellom de ulike helseforetakene. I tillegg skal foetakene utarbeide en plan for hvordan de skal bli kvitt variasjonene i blant annet ventetid, et krav Høie vil stille i sin årlige sykehustale. 

- Variasjon i helsetilbudet kan være et tegn på manglende likeverdighet i tilbudet til befolkningen, det kan både skyldes overforbruk og underforbruk og feilbruk. Den kan ha ulike årsaker, sier Høie til Dagens Næringsliv. 

Høie vil ikke si noe om hvilke konkrete forskjeller som finnes i behandlingstilbudet for de 27 diagnosene som Helseatlaset skal omfavne. Men noen konkrete eksempler på at variasjonen han snakker om finnes, bedyrer han. 

- Skulder er et godt eksempel. Mye tyder på at man i enkelte områder av landet opererer for mange skuldre. Det betyr at pasientene får en behandling som ikke er optimal. Det å bli operert innebærer alltid en risiko, og den kostnadskrevende behandlingen går også ut over muligheten til å prioritere andre pasienter som venter, sier han. 

Mener ideen er god

Førsteamanuensis ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Trond Tjerbo, mener ideen om å offentliggjøre informasjon som kan avdekke variasjon i helsetilbudet kan være positivt, særlig med tanke på den stilling likhetskravet har i norsk helsepolitikk. 

- Lik rett til et godt helsetilbud uavhengig av hvor i landet man bor er, ved siden av kvalitetskravet, det viktigste prinsippet vi har i norsk helsepolitikk. Da synes jeg det er en god idé at man får fram informasjon om hvordan det står til med likebehandlingen i norsk helsevesen, sier Tjerbo til Ukeavisen Ledelse. 

Flere frykter at denne typen offentliggjøring av data for enkelte diagnoser kan føre til at disse 27 diagnosene får en langt større viktighet i sykehusenes daglige prioriteringsarbeid enn det andre diagnoser, som ikke måles, gjør. Tjerbo medgir at dette er en mulighet. 

- Det er alltid en mulighet for at man kan se en tilpasning av prioriteringene i forhold til den målingen man vet at finner sted. Samtidig vil dette avhenge veldig av hvordan dette helseatlaset vil være utformet. Jeg synes i utgangspunktet det er positivt at denne sammenligningen favner 27 ulike diagnoser, noe som er en ganske omfattende måling, mener han. 

Mest for ekspertene

Tanken bak helseatlaset er at både beslutningstakere, helsepolitikere og vanlige interesserte skal kunne bruke informasjonen som ligger i atlaset. Samtidig mener Tjerbo informasjonen først og fremst kan være interessant for ekspertene på området. 

- For beslutningstakere og andre med interesse for helsepolitikk kan dette bli et viktig verktøy. Samtidig er det sånn at all slik informasjon må tolkes og settes i sammenheng. Derfor kan det, avhengig av uforming, bli slik at denne informasjonen kanskje ikke er like nyttig eller interessant for vanlige pasienter, sier han. 

Møter politisk kritikk

Det er ikke alle som er enige med Høie i at det er helseforetakene som skal ta de tyngste løftene når det gjelder å redusere variasjonen i helsetilbudet mellom ulike landsdeler og regioner. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Michaelsen, mener det Høie i realiteten gjør er å skyve ansvaret vekk fra seg selv. Dette er Senterpartiets Kjersti Toppe helt enig i.

- Kvalitet har med ledelse å gjøre, og Høie har selv ansvaret for hvordan norske sykehus ledes. Han må ta mer av ansvaret selv ved å se på foretaksmodellen og organiseringen av denne. Sykehusene må få bedre rammer som gjør denne kvalitetsforbedringen mulig, sier Toppe til NRK.