Verdens viktigste kunst

–Jeg overtok en suksess, og må lage suksess etter suksess.

Slik svarer sjefen for ARos Aarhus Kustmuseum når han blir spurt hva høstens utfordring er.

For 11 år siden besøkte 60.000 mennesker museet årlig. Nå gjør 800.000 det samme – i en by med 350.000 innbyggere. 550.000 av de besøkende er betalende.

Det siste halvannet året har museumssjefen vært norske Erlend G. Høyersten. Tidligere var han sjef for KODE, Kunstmuseene i Bergen.

– Det er stor forskjell på å drive museum i Danmark og Norge, sier han.

– I Norge finleser man budsjettene ved tildelingen i oktober og budsjetterer etter det. Her leser vi regnskapene over inntekter og utgifter hver uke.

Høyersten peker på at bare ti prosent av inntektene til KODE, Kunstmuseene i Bergen er egeninntjening. Resten kommer fra det offentlige. ARoS, Aarhus Kunstmuseum, har en egeninntjening på 70 prosent.

– Vi må hele tiden tenke hvor vi skal spare og tjene penger. Et gode vi har er de danske fondene, som er opptatt av gode ideer.  De kan gi deg 100 millioner kroner hvis du kommer opp med en god ide. I norsk kulturliv må du stille deg i kø og vente til det er din tid før du kan søke om finansiering. Det kan ta lang tid. For en utålmodig person som meg var det demotiverende. Hvis vi får suksess her, får vi inntekter til å investere i ny suksess.

Høyersten mener at museumsledere i Norge er frustrerte over å ha så få muligheter til å prestere bedre fordi rammene ikke endrer seg selv om skaperviljen er der.

Lønnsfaktoren

Det er også store forkjeller i arbeidskulturen i danske og norske museer, mener Høyersten.

– Det er mer hierarkisk her enn i norske kulturinstitusjoner. Ikke så anarkistisk. Ingen prøver å ta posisjoner de formelt ikke har, men de er kreative og innovative. De kommer til bordet med mange gode ideer. Folk her jobber tydelig i forhold til ambisjoner. Lønnsfaktoren spiller også inn. Folk får riktig nok kompensasjon for prisstigningen, men ingen får gjøre et lønnsbyks uten at de har prestert ekstraordinært. Det gjør at folk yter på en annen måte enn i Norge, der lønnsøkning nærmest er et automatisk gode som med jevne mellomrom fremforhandles. Stillingsvernet er dessuten svakere i Danmark. Også det gjør at folk er opptatt av å yte og gjøre en god jobb. Det er et høyere profesjonelt nivå her enn jeg har vært vant til.

Spesialisering

I ARoS er staben stor nok til at de ansatte kan spesialisere seg også i ikke-museumsfaglige oppgaver, som arbeid med sponsorer, arrangementer og andre branding-oppgaver. I tillegg driver museet egen vaktstyrke, butikk, kafé og restaurant, pluss alle driftsoppgaver. Høyersten ser det som en av sine viktigste oppgaver å nettverke og være tilgjengelig for sponsorer. Institusjonen har en næringslivsklubb på 160 mennesker som betaler mye for å være medlem.

– Dette nettverket er attraktivt. Vi har noe å tilby og vi har stor oppmerksomhet, sier han.

Han sier at ARoS har mange verdier knyttet til seg og som andre vil assosieres med.

– Vi fremstår som ambisiøse og annerledes, og som en aktør som bringer verden til Aarhus og som samtidig vil bringe Aarhus til verden. Samtidig har vi noen fysiske rammer som skaper et godt utgangspunkt for å nettverke. Det gir oss en tilleggsverdi at byens og regionens største aktører bruker oss. I tillegg har vi attraktive arrangementer der man kan knytte til seg kontakter.

Ambisjonen

Høyersten har stukket hodet kraftig frem. Han har ansvaret for at museets visjonen om at det i 2020 skal være blant de tjue viktigste kunstmuseer i verden.

– Det må måles på vår innvirkning på andre. Vi er ikke internasjonale før vi begynner å eksportere holdninger og verdier.

Et av hjelpemidlene for å komme dit er en visjonsplan med tiltak og delmål.

– Alle museer tenker på hva de gjør og hvordan de gjør det. Noen tenker også på hvem de gjør det for. Det viktigste spørsmålet er imidlertid fraværende. Nemlig hvorfor vi skal ha et kunstmuseum og kunst. Det må besvares fra ulike perspektiver, som filosofisk, demokratisk, samfunnsmessig og psykologisk. Vi har måttet finne ut hvilken rolle ARoS spiller, sier Høyersten.

Hva skal vi med kunst?

Hans svar er at kunsten må brukes som en læringsplattform. Den skal gi kunnskap og skape reaksjonsrom. Folk må lære forskjell på passiv og aktiv mottakelse. Dette er ikke bare diffuse ideer, forsikrer han. Blant annet er de i ferd med å utvikle en kunnskapspark for næringsliv og skoler. Kunsten skal utnyttes til å se nye perspektiver og til nyansering. Den skal gjøre oss klokere. I visjonsplanen er dette beskrevet ved at ARoS gjennom sine aktiviteter skal åpne for opplevelse, innsikt og refleksjon. Alt de gjør i museet, eller opplevelseshuset som de kaller det, skal bidra til at kunsten har denne funksjonen, sier Høyersten. Selv opplevelsen publikum får på museets restaurant skal gjøre noe med mind-settet deres.

– Mye frykt i museer

Visjonsdokumentet og handlingsplanene ble laget i fjor. De ansatte har vært med på å definere målene og har hatt innflytelse på planene. Høyersten har erfart at det å ha en tydelig ambisjon og et svar på hvorfor de presenterer kunst, skaper spontane møter som kan bety mye for inntektene.

Det siste halve året er alle kuratorer og mellomledere trent hardt på organisatorisk tenkning, prosjektledelse og relasjoner. Høyersten forteller at det har vært mange psykologitimer i ledergruppene der de har diskutert hverandre.

– Det har vært tøffe tak og skapt trygghet og noen ganger utrygghet. Det er mye frykt i museer og den akademiske verden generelt. Folk er redde for å gjøre feil. Men skal vi bli best, må vi tørre å gjøre feil. Hvis ikke repeterer museene hverandre. Det er mye konformitet i akademia og museer, sier Høyersten.

Han sier det er viktig at teamet er mentalt forberedt på å nå institusjonens mål, at folkene har tryggheten og er modnet for det.

– Det ligger et uutnyttet potensial i hvordan vi tenker strategisk og hvordan vi samhandler, poengterer han.

Høstens utfordringer

Museumsdirektøren må klare å hente hjem 130 millioner danske kroner i løpet av tre-fire måneder for å kunne realisere byggeplaner for 2016-2018. Krevende er også flere store utstillinger. Det betyr komplekse og store prosjekter. I perioden oktober-januar har de ustillingen Monet – lost in translation.

Med Monet i sentrum skal utstillingen bevege seg i spenningsfeltet mellom dagens overeksponering av impresjonistisk kunst og det opprinnelige utgangspunktet. I perioden november-mai skal det være en utstilling med 25 håndplukkede kinesiske samtidskunstnere innenfor maleri, installasjon, video, skulptur og fotografi.

Evolusjon

Høyersten mener at organisasjonen har gjennomgått kraftig endring siden han kom dit.

– En revolusjon, sier han. 

– ARos var lite for 11 år siden. Museet har vokst kraftig, men de som jobbet der tenkte fortsatt som om de var små. Det har vært en utfordring. Jeg er ingen stor systematiker, men mener vi har skapt et system som åpner muligheter.

Høyersten benekter at de store endingene har møtt mye misnøye. Han sier at de ansatte raskt innså at det har vært mye dobbeltarbeid og at de har brukt unødvendig mye tid på dobbeltkommunikasjon. Nå jobber de mer strategisk og systematisk, ifølge direktøren. Uklare skillelinjer i arbeidsoppgaver er blitt klarere. En rekke delmål sørger for at visjonen ikke bare blir en floskel. Høyersten sier det er tydelig for de fleste hvor de må gå i dialog, hvor de må samhandle og hvor autonomien kan råde. Møtekulturen er endret. Nå er det klart på hvilke møter man skal være kreative og når man skal evaluere.

Himmel og helvete

Selve museumsbygningen er inspirert av den italienske dikteren Dantes bok «Den guddommelige komedie» og har ni rom i nederste etasje. Rommene har referanse til de ni kretsene i Dantes Inferno (Helvete). På toppen symboliserer Your rainbow panorama med en fullendt sirkel det guddommelige. En forelling fra mørke til lys.

– Ikke mye styrende for vår hverdag, men rennesansen, som Dante levde i, var preget av kobling mellom vitenskap og ånd, hjerte og hode, tro og rasjonalitet. Alt dette er menneskelig, og ARoS er et humanistisk prosjekt, sier Høyersten, som er utdannet kunsthistoriker.

Han er tidligere beskrevet som visjonær og karismatisk, men avviser at det er to egenskaper som henger sammen.

– Men det er en bra cocktail når man skal selge seg inn. Jeg må få politikere og sponsorer til å tro på visjonene mine, men det er vanskelig å si om det er retorikk eller karisma som selger best. Jeg tror at en balanse mellom kunnskap og at man liker vedkommende vinner best frem. Gjennomføringsevnen er uansett det viktigste, sier han.

Han tilføyer at man må tro på det man holder på med for å få andre med seg.

– Jeg er en kynisk idealist. Det må til.

Nå som solen står på sitt høyeste, lengter vestlendingen til norsk fjell.

– Jeg savner fjellet og den friske luften som strømmer ned fra fjellet. Ferien skal jeg tilbringe i Bergen og Hardanger. Fjellet er dessuten en fin metafor for det vi holder på med. Fjellet gir deg nytt perspektiv. Slik fungerer kunsten også. Et fjell lenger bort gir et nytt perspektiv.