Verdens land enige om bærekraftsmål

Utkastet til utviklingsplanen ble vedtatt til stående applaus i FN-bygningen natt til mandag norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Målene blir formelt vedtatt av statslederne under FNs hovedforsamling neste måned.

Dermed vil FNs åtte tusenårsmålene være erstattet av 17 bærekraftsmål, som gjenspeiler håpet om fortsatt utvikling og økonomisk vekst uten at det går på bekostning av miljøet.

– Dette er verdens felles arbeidsplan for en mer bærekraftig utvikling de neste 15 årene, sier Marianne Loe i Utenriksdepartementet, som har ledet Norges delegasjon i forhandlingene.

Utenriksminister Børge Brende (H) tror dagens generasjon kan bli den første som utrydder ekstrem fattigdom samtidig som det globale grønne skiftet styrkes – om målene nås.

– Enigheten i New York er startskuddet for en global satsing som savner sidestykke, sier Brende.

– Klarer neppe å nå alle

Forhandlingene om målene har vært lange og komplekse, og resultatet beskrives både som historisk og svært ambisiøst. Loe mener mange av bærekraftsmålene kan gjennomføres innen 2030 dersom den politiske viljen er til stede, men at det blir vanskelig å nå alle.

– Ikke alle målene vil realistisk kunne nås på 15 år, men de er politiske mål man kan strekke seg etter, sier hun til NTB.

I tillegg til at det skal bli slutt på ekstrem fattigdom og sult, vil FN-landene oppnå fullstendig likestilling mellom kjønnene. Landene vil sikre utdanning og arbeid til alle, og «ta umiddelbart ansvar for å bekjempe klimaendringer og dets innvirkning».

– Størrelsen, dybden og kompleksiteten i denne agendaen er en utfordring for oss alle, erkjenner Susana Malcorra, stabssjef for FNs generalsekretær.

Store investeringer

Beregninger tyder på at oppnåelse av målene vil koste opptil 37.000 milliarder kroner hvert år – noe som omtrent tilsvarer USAs statsbudsjett.

Mens de tidligere tusenårsmålene i stor grad har vært basert på bistandsmidler, i tillegg til egen innsats fra utviklingsland, trengs det bredere virkemidler for å nå bærekraftsmålene.

– Blant annet må næringslivet trekkes med i langt sterkere grad. Å skulle nå energimålet alene vil kreve store investeringer, og partnerskap av alle slag blir sentralt, sier Loe.

En annen forskjell fra tusenårsmålene er at de i all hovedsak dreide seg om fattige land.

– De nye målene skal gjelde i og for alle land, også i Norge. Det gir dem en helt ny dimensjon, sier Loe.

– Enormt ansvar

Innspurten av forhandlingene om målene har blant annet dreid seg om hvordan de skal finansieres.

Tidligere i sommer ble over hundre land i Etiopia enige om en avtale om finansiering av utvikling. Hvilken status denne avtalen skal ha i arbeidet med bærekraftsmålene, har vært ett av temaene som har opptatt forhandlerne i New York.

Enigheten om utkastet til bærekraftsmål er historisk, mener Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for Utvikling og Miljø, som har fulgt forhandlingene på vegne av 50 norske organisasjoner.

– Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom. Samtidig er vi trolig den siste generasjonen som kan gjøre det uten å påføre uopprettelig skade på miljøet. Det gir oss et enormt ansvar, men samtidig en enestående mulighet til å gjøre livet på jorda bedre, sier hun. (©NTB)