Vanskelig å tjene på melkerobot

Nationen melder om innovasjonstrøbbel i fjøset. Timelønnen til bønder som har investert i melkerobot, er nesten 25 prosent lavere enn timelønnen til bønder som ikke har gjort det. Det er konklusjonen i en rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).

Mens en gjennomsnittlig melkebonde med robot tjener 123 kroner i timen, sitter en robotløs bonde igjen med 160 kroner i timen. Rapporten viser også at det er lite tid å spare på robotisering. Kun fem timers arbeidsinnsats per årskull skiller brukene med robot fra dem uten.

Det er likevel ikke grunn til å stoppe automatiseringsprosessen. Ifølge leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, er det krevende å skape god avkastning per arbeidstime de første årene etter en investering. Men når gjelden først begynner å bli nedbetalt, så blir avkastningsmulighetene større. Han sier til Nationen at Bondelaget ikke vil fraråde bønder fra å investere i melkeroboter med det første.

– Hver enkelt gårdbruker må ta stilling til sin egen utviklingsstrategi. For enkelte vil det være riktig å investere i en robot for å få fleksibilitet i arbeidstiden, mens det for andre vil være riktig å optimalisere lønnsevnen per time med andre melkesystem, sier han til avisen.

Nilf-rapporten indikerer at selv om produksjonsinntekten til de to typene melkebruk er ganske lik, yter melkekyrne i robotbruk åtte prosent bedre enn i andre typer bruk.

I dag finnes det rundt 1500 melkeroboter i Norge. Siden starten for 15 år siden har installeringen økt. De siste årene har det kommet til rundt 250 nye roboter i året.