Vann mest ødeleggende for asfalt

Det er i en nylig avlagt doktorgradsavhandling at stipendiat Sara Anastasio ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU, blant annet påviser at nedbøren ødelegger sammensetningen av asfalt. Men nedbøren er ikke den eneste utfordringen for den som skal bygge vei i Norge. Hun har også påvist at piggdekk spiller en stor rolle, mens salt ikke betyr like mye som tidligere antatt.

Hun forsker nå på ulike materialer som kan brukes som veidekke. Hun mener det kan være lønnsomt å skifte ut asfalten med en annen type på de mest trafikkerte strekningene.

– Asfalt kan vare i 20 år, men du er jo nødt til å holde den ved like, sier Anastasio til nettsiden til NTNU.

I år brukes det 1,2 milliarder kroner på fornying av veidekket på riksveier alene. I tillegg kommer kommunale og fylkeskommunale veier. I følge professor og veileder Inge Hoff fra samme institutt kan det også være relevant å skifte ut asfalten på strekninger der det er mindre trafikk så lenge klimaet har stor betydning for holdbarheten. Om levetiden på veidekket forlenges med 10 prosent i snitt, som tilsvarer et år eller to, mener han man kan spare 200-300 millioner kroner i året. Men det er et røft anslag, og det er mange faktorer som spiller inn.

Tre milliarder i året

– Vi snakker kanskje om to-tre milliarder kroner til legging av nytt veidekke hvert år, anslår professor Hoff til NTNU. Men han understreker at det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye vi kunne spare.

I Norge var det per 1. januar 2010 til sammen 93 347 km offentlige veier. Av dette var 10 451 km (11,2 %) riksveier/europaveier, 44 318 km (47,5 %) fylkesveier og 38 578 km (41,3 %) kommunale veier. I tillegg kommer 126.000 kilometer privat vei. Selv om vedlikeholdet har økt i de senere årene er det fortsatt et betydelig etterslep.

Spesielt på eldre strekninger kan veiunderlaget spille en stor rolle når det gjelder hvor raskt veien slites ned. Om veiunderlaget er dårlig, får du mindre effekt av å bytte ut asfalten som ligger oppå.

Samtidig er det viktig å huske på at å legge vei i Norge byr på utfordringer som bare de færreste andre land trenger å bry seg om, blant annet store temperaturforskjeller, fra 20 - 30 minus flere steder, til det motsatte om sommeren. Med 30 plussgrader blir asfalten mye varmere, gjerne 50-60 grader. Et annet forhold er at mange av oss fremdeles kjører rundt med piggdekk om vinteren.

Hun er foreløpig en av de svært få som forsker på asfalt i Norge. Målet er å finne en asfalt som vil fungere ideelt under norske forhold. Hun er nå inne i en toårig post doc-stilling, finansiert av Statens vegvesen og Avinor. De bidro også til doktorgraden hennes.