Valg i Catalonia: Selvstendighetspartier har Norden som forbilde

Ønsker ny samfunnsmodell. 27. september stemte katalanere over hvem som skal sitte i det regionale parlamentet. Vinnere ble en allianse av partiene Junts pel Si («sammen for ja») og det venstreorienterte partiet CUP, som nå har flertall i parlamentet med 72 av 135 seter. Junts pel Si har gått til valg med plan om å opprette nye statsinstitusjoner i løpet av 18 måneder.

Det er imidlertid viktig å ha i mente at de tar med seg en splittet nasjon, og at de ikke fikk et helt rent flertall på 50 prosent av stemmene. At partiene som vant valget, fikk flertall i parlamentet, skyldes valgordninger som gir stor uttelling for utjevningsmandater i distriktene. Selvstendighetspartiene vil i løpet av 2016 gå inn i forhandlinger med regjeringen i Madrid for å etablere et rammeverk for oppbygging av en ny stat.

Betydelige verdier står nå på spill for både Spania og Catalonia. Sistnevnte bidrar med rundt 20 prosent av bruttonasjonalproduktet til Spania, og 25 prosent av den spanske eksporten stammer fra Catalonia, hvor 6000 multinasjonalselskaper har filialer og fabrikker. Men i likhet med Spania, har også Catalonia blitt tynget av store utfordringer knyttet til korrupsjon og arbeidsledighet.

En som ønsker mer likhet i katalanske samfunnet er Santiago Vidal. Han leder en gruppe jurister som har skrevet utkast til en ny grunnlov for Catalonia – prosjekt «Hvit Bok» – og ble i februar utstengt fra sitt dommerembete fordi Spanias tilsyn for dommere mente hans politiske handlinger og ytringer ikke samsvarte med hans forpliktelse overfor sitt embete. I april uttalte Vidal til avisen El Mundo:

«I Catalonia er det blitt skapt grobunn for ideen om at hvis en skal bli kvitt oppsamlende budsjettunderskudd, byråkrati, kommisjoner eller korrupsjon er det best å følge den nordiske modellen».

Dagens Perspektiv møter Vidal på hans kontor i Barcelona, hvor han arbeider for justisadministrasjonen til de katalanske selvstyremyndighetene. Han kunne bekrefte at flere av paragrafene i grunnloven er skrevet med utgangspunkt i nordiske modellen.

– Utkastet består av elementer fra flere europeiske grunnlover, og særlig den norske, islandske, sveitsiske og tyske. Hva jeg liker best ved disse grunnlovene, er at de er progressive. Og det er spesielt viktig, tatt i betraktning at den spanske regjeringen går baklengs når det gjelder individets rettigheter. Det er tilfellet når det gjelder ekteskap mellom to personer av samme kjønn, og retten til å adoptere et barn, selv om du ikke er gift.

Vidal er overbevist om at nordiske samfunnsidealer både for fremtidig lovverk i Catalonia og innen offentlig administrasjon kan lede til store endringer.

–  I årlige rapporter om åpenhet i både offentlig forvaltning og privat sektor er de nordiske landene blant de ti beste. Jeg ønsker at Catalonia så snart som mulig blir blant de ti beste. Noe av det første som bør gjøres, er å redusere graden av korrupsjon blant offentlige tjenestemenn. Takket være inspirasjonen vi har fått fra nordiske grunnlover, vil republikken Catalonia kunne garantere rettighetene til alle borgere, uansett hvilket kjønn de har, sier Vidal. Han vil gjerne at en fremtidig grunnlov for Catalonia kunne sikre kvinner og menn like rettigheter når det gjelder lønn, pensjon og ekteskapsrettigheter.
 

Vidal er ikke alene om å støtte opp om ideen om at Catalonia som eventuell selvstendig stat burde følge nordiske eller skandinaviske tradisjoner. Det samme gjør Jaume Hernández López, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Pompeu Fabra Universitetet i Barcelona. Ved et seminar i Uppsala, Sverige for et år siden arrangert av organisasjonen Diplocat, som har som mål å skape offentlig debatt om katalansk politikk, uttalte Lopez følgende:

«Hvis Catalonia skulle bli uavhengig, burde vi har et mål om å etablere et forhold til Spania, som er det samme som eksisterer mellom Sverige og Norge.»

Vi møter Lopez i lokalene til organisasjonen Catdem i Barcelona hvor han er engasjert politisk. Lopez henviser til historien mellom Norge og Sverige, som han mener er påfallende lik det som skjer i Catalonia nå. I 1905 tok også Norge farvel med Sverige gjennom et parlamentarisk vedtak, slik Junts pel si planlegger å gjøre i det regionale parlamentet i Catalonia. Og før Norge erklærte seg for å være en egen stat, hadde vi siden 1814 bygget opp under statsinstitusjoner som ga Norge en vesentlig grad av selvstyre. Hvis en ser den politiske situasjonen Catalonia i lys av menneskelige bånd, mener Lopez forholdet mellom Catalonia og Spania er ganske lik den som var mellom Norge og Sverige i 1905.

– Fra der det katalanske folket står, ser vi ikke at uavhengighetsspørsmålet skulle innebære et brudd i forholdet mellom katalanere og spanjoler, hvis en tar i betraktning at halvparten av befolkningen har røtter i Spania. Halvparten av befolkningen har dessuten spansk som sitt morsmål, og de fleste av oss har besteforeldre, eller en mor eller far som kommer fra andre steder i Spania, forteller Lopez til Dagens Perspektiv.

Lopez mener imidlertid at de nære mellommenneskelige forbindelsene ikke tas i betraktning av den spanske regjeringen. Men selv om det har oppstått en isfront mellom uavhengighetsbevegelsen i Catalonia og den spanske regjeringen, mener Lopez dette kan endre seg på sikt, og at de to landene kan etablere et ryddig og fredelig forhold.

– Jeg tror det lar seg gjøre. Men jeg vil innvende at nå er situasjonen preget av en miks av ønsketenking og analyse. Vi ønsker at de fremtidige relasjonene vil bli på samme måte som i Sverige og Norge. Jeg forventer at vi blir nødt til å forhandle, fordi dette vil til slutt måtte ende i en mulig institusjonell ordning mellom Spania og Catalonia fordi vi har felles interesser. Enkelte tar opp muligheten om å etablere et felles iberisk råd eller noe liknende hvor Portugal, Spania og Catalonia kan delta. Hvorfor ikke? Vi burde ikke stenge døren til denne muligheten.
 

Når det gjelder muligheten for å bygge opp nye samfunnsstrukturer i Catalonia etter en uavhengighetserklæring, støtter Lopez opp under Vidals beundring for den nordiske modellen. Lopez mener det er flere demografiske og sosiale forhold som tilsier at Catalonia, som kommende småstat med 7,4 millioner innbyggere, burde følge en nordisk ledestjerne.

– En av de mest utbredte forestillingene som kjennetegner uavhengighetsbevegelsen er at vi ikke ønsker å være som Spania, Frankrike eller Italia. Et land som vi føler en nærhet til er Sveits, siden vi også ønsker å utvikle direkte demokrati, noe som blir gjenspeilet i grunnlovsutkastet utformet av Santiago Vidal. De nordiske landene er en annen viktig modell for oss.

Lopez understreker at størrelsen og antallet innbyggere i Catalonia er ganske likt hva vi finner i nordiske land. For ham virker det lite sannsynlig at den liberalistiske samfunnsmodellen fra en stat som Storbritannia vil kunne fungere i Catalonia, eller forvaltningsmodeller fra et land som Tyskland med 80 millioner innbyggere. Lopez påpeker at det finnes en utbredt konsensus i Catalonia om å utvikle en velferdsstat, og han mener grunnlaget er lagt ved at Catalonia har høye skatteinntekter.

– Folket i Catalonia holder opp nordiske land som et speil eller modell fordi de blir fortalt at de nordiske landene er velferdsstater. Vi vil ha kapasiteten til å beskytte og verne om velferdsstaten og forsterke den. Den protestantiske kulturen forsvarer individualitet og vektlegger verdien av å arbeide. Å skape verdier er også ganske utbredt i den katalanske tradisjonen. Det finnes en felles forbindelse mellom nordiske land og Catalonia, konkluderer Lopez.