Utslipp fra ku, sau og biler

Vi liker alle at Norge blir verdensmestre i noe, særlig politikere. Nå vil Venstres nestleder, Ola Elvestuen, at vi skal bli verdens beste i å ta i bruk el- og hydrogenbiler. Han sier til NTB at et «100 prosent-mål» er mulig i 2025 og at skiftet må gå så fort hvis vi skal nå de klimamålene vi har satt oss. Han mener Norge har en unik mulighet til å vise verden hvordan det er mulig å gå helt over til elbiler og hydrogenbiler.

Nullutslippsbilene utgjør for tiden bare om lag 2 prosent av bilparken i Norge, men i første halvår i år utgjorde nullutslippsbiler hele 18,4 prosent av nybilsalget.

Målet om 100 prosent nullutslippsbiler i 2025, er ikke noe Venstre har funnet på. Miljødirektoratet mener det samme. Det avgjørende er hvor kraftig politikerne vil bruke avgiftssystemet. Det kommer stadig flere biler med null og lavutslipp på markedet. Det betyr at folks bilbehov i stadig større grad kan dekkes av biler som ikke bruker bensin. Det betyr at politikerne kan bruke avgiftssystemet uten omfattende protester.

Statskassens inntekter

Spørsmålet er selvsagt hvor lenge avgiftsfordelene for elbiler skal fortsette. I framtiden kan det ikke være like lønnsomt å eie en elbil som det er i dag. Det vil i tilfelle bety at statskassen går glipp av store inntekter knyttet til bilavgifter etter hvert som det blir færre bensinbiler.

Skulle Venstres visjon bli virkelighet, vil det kunne gi et utslippskutt på 2,7 millioner tonn CO2 innen 2030. Det tilsvarer ikke mer enn fem prosent av dagens samlede utslippene av klimagasser. Dette er midlertid reelle utslipp. Det fører ikke til andre utslipp andre steder. Det er jo denne diskusjonen vi fort ender opp i når det gjelder kutt innen olje og gass. Hvis redusert norsk gassproduksjon betyr økt bruke av kullkraft eller produksjon av olje og gass der det under produksjonen slippes ut langt mer klimagasser enn på norsk felt, så er vitterlig noe av poenget med å begrense den norske produksjonen borte. Det er ikke noe poeng å bedrive symbolpolitikk på dette området. Vi må bidra til at det reelt slippes ut færre klimagasser globalt sett.

Da bør vi gå løs på norsk landbruk, hevder det i en rapport fra tenketanken Civita som Paul Joakim Sandøy er ansvarlig for. Han hevder jordbruket har sluppet unna kravet om å få ned utslippet av klimagasser. Nå må bønder og kjøttetere skjerpe seg. I Civita-notatet tas det til orde for å innføre klimaavgift på kjøtt og ost.

- Jordbruket har gått under radaren i alle år. Landbruket er blitt klimakampens hellige ku Da har det vært enklere å ta fly, skipsfart og oljeindustrien. Så har vi lukket øynene for at landbruket faktisk står for 10 prosent av klimautslippene her i landet. Og denne andelen kan øke, sier Sandøy til Aftenposten. Han mener vi må følge prinsippet om at den som forårsaker forurensning også skal være den som betaler. Det betyr at næringen må påføres avgifter for å styre produksjonen i mer miljøvennlig retning, og få folk til å spise mer fisk og lyst kjøtt.

Grønn skattekommisjon

Han håper den grønne skattekommisjonen inkluderer klimaavgift på jordbruksutslipp når den kommer med sine anbefalinger i desember.

Ku og sau står for de største utslippene av metangass, en gass som faktisk bidrar med til globale oppvarmingen enn karbondioksid. Dette tar ikke politikerne inn over seg. Det er ingen ting som subsidieres mer per kilo enn kyr og sau.

Nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, peker på at den norske matproduksjonen skjer på relativt små gårdsbruk og med stor andel av norske fôrressurser og beite og at dette gjør produksjon både miljøvennlig og bærekraftig. Hun tror innføring av en klimaavgift for jordbruket trolig bare vil gi økte inntekter for staten uten å gi klimaeffekt på driften.

Hvis politikere bestemmer seg for å innføre avgifter som gjør at kjøtt fra sau og ku blir dyrere, vil det føre til at forbruket av disse kjøttslagene går ned – og med dem klimautslippene. Det er slett ikke umulig at det blir en landbruksminister fra Frp som kommer til å tvinge fram endringer i produksjonen en hensyn til klimautfordringene.

Sandøy peker på at mange land har forsøkt å få til en landbruksproduksjon som styres i miljøriktig retning ved bruk av avgifter. Men ingen har klart det. Han vil også at Norge, som et av verdens rikeste land, skal gå foran som et globalt eksempel for andre.

Svømmer i oljemilliarder

Både Sandøy og Elevstuen vil at Norge skal gå foran og vise verden at det er mulig å få kraftig ned utslippene knyttet til biler og kjøttproduksjon. Verden lar seg neppe imponere slik de later til å tro. Det vi viser verden er hva en rikt land som svømmer i oljemilliarder, kan få til. Det har ikke så stor relevans for land som mangler de milliardene som nettopp er forutsetningen for det vi kan få til på klimaområdet.

Det er riktig å bruke avgiftssystemet for å få i gang endring slik det har skjedd når det gjelder elbiler. Vi bør også bruke oljemilliarder for å få i gang nysatsing inne grønn industri. Men vi bør ikke bruke oljemilliardene våre til generell subsidiering av grønne løsninger. Tiden er inne for å la folk begynne i større grad betale for det elbiler koster selv om det kan ta noe lenger tid før vi kun kjøper elbiler.