Udramatisk om veirapportene

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen besluttet i mai 2014 å nedsette et uavhengig utvalg som skulle vurdere hvordan Statens vegvesen har praktisert offentlighetsloven knyttet til sine ulykkesanalyserapporter (UAG). Bakgrunnen var diverse oppslag i VG som skapte usikkerhet om Statens vegvesen hadde holdt tilbake informasjon for å beskytte seg mot kritikk og å bli holdt ansvarlig for feil. Utvalget startet arbeidet høsten 2014 og har vært ledet av professor dr. juris ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver.

Innenfor loven

Utvalget konkluderer med at åpenheten i Vegvesenet ikke har vært tilfredsstillende. Den har riktignok vært innenfor loven, både overfor media, etterlatte, politiet, domstoler og parter i rettssaker. Vegvesenet har hele tiden oppfattet UAG-rapportene som interne arbeidsdokumenter knyttet til deres egen internkontroll. Hvis en trafikkulykke blir en politisak, har de ikke lagt skul på noe som kan belyse forholdene rundt ulykken. De har latt politiet få tilgang på all tilgjengelig informasjon. UAG-rapportene har politiet hatt liten interesse av. De har hatt preg av å være interne rapporter og bringer ingen nye opplysninger som er relevant for etterforskningen. Alle vet at det er forskjell på om man skriver en rapport som skal brukes internt med sikte på læring eller et dokument som skal legges fram i en rettstvist. Man uttrykker seg annerledes, blant annet om personer som er involvert.

Da det ble kjent at UAG-rapportene var unndratt offentlighet, var ikke Ketil Solvik Olsen sein med å be om at de fra da av ble offentlige. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen forklarte at de i hans tid hadde fulgt etablert praksis, men at han selvsagt ikke hadde noe imot at de ble offentlige.

Da skulle en tro saken var ute av verden, men Per Sandberg ga seg ikke. Her hadde det skjedd en skandale, og her skulle det granskes. Et halvt å etter ble utvalget satt ned. Dette er neppe det utvalget Ketil Solvik Olsen har sett størst behov for å bruke penger på.

Det ble videre hevdet at personer kan ha vært feilaktig dømt fordi Statens vegvesen ikke har gitt politiet tilgang til rapportene. Dette har ikke Graver-utvalget vurdert. Derimot iverksatte Riksadvokaten egne undersøkelser for å vurdere om det var grunnlag for gjenopptakelse av saker der noen var dømt for uaktsomt drap i trafikken. 202 saker ble gjennomgått i alle landets statsadvokatregioner, men politiet fant ikke grunnlag for at noen var feilaktig dømt og ingen av sakene er foreslått gjenopptatt av Riksadvokaten.

- Jeg er glad for at undersøkelsene viser at det ikke er grunnlag for å påstå at noen blitt feilaktig dømt som følge av at UAG-rapportene ikke har blitt gitt politiet. Politiet er da også en sentral kilde til informasjon i Statens vegvesens utarbeidelse av UAG-rapportene, sier Solvik-Olsen.

Ikke særlig alvorlig

Han konstaterer at utvalget at det ikke har funnet grunn til å tro at etaten har holdt rapportene tilbake for å beskytte seg mot eventuelle erstatningskrav.  Utvalget sier at selv om det de har funnet ikke "fremstår som særlig alvorlig, fremstår det likevel som klart uheldig". Da er det manglende åpenhet de har i tankene.

Det hele koker altså ned til behovet for større åpenhet. Det er da noe – og Vegvesenet er ikke de eneste i offentlig sektor som har godt av en oppstrammer når det gjelder åpenhet.

Det viset seg at det ikke var grunnlag for å hausse opp denne saken slik politikere og jurister i kompaniskap med VG la opp til. Det ble endatil tatt til orde for at vegdirektør Terje Moe Gustavsen burde fratre sin stilling. Det er ikke noen i Graver-utvalgets rapport som gir grunnlag for det.

Når politikere og jurister roper «ulv, ulv» høyt nok mange ganger må samfunnet bruke tid og ressurser på å finne ut om det er grunnlag for det. Det var det ikke.