Tunisias skjøre demokrati rystes av terrorfrykt

Når Den tunisiske dialogkvartetten kommer til Oslo denne uka for å motta Nobels fredspris, skal fire representanter for sivilsamfunnet hylles for sin kamp for Tunisias demokrati.

Tunisia er blitt løftet fram som den eneste suksesshistorien fra den demokratiske protestbølgen som feide over regionen våren 2011. Det siste året er imidlertid landet blitt rammet av en rekke blodige terrorangrep. Strenge sikkerhetstiltak har satt det skjøre demokratiet på prøve og fått kritikere til å trekke paralleller til diktaturet.

Selvmordsbombe

24. november ble tolv medlemmer av presidentens garde drept i et selvmordsangrep mot en buss i sentrum av Tunis. Ekstremistgruppa IS tok på seg ansvaret for angrepet, som var det første i sitt slag i hjertet av hovedstaden.

IS hevder også å stå bak angrepene som drepte til sammen 59 turister og en tunisier på Bardo-museet i Tunis i vår og feriestedet Sousse ved Middelhavet i sommer.

Regjeringen innførte unntakstilstand etter novembergangrepet, hovedstadens befolkning ble ilagt nattlig portforbud, og grensa til Libya ble stengt.

Overvåking

Myndighetenes strategi i kampen mot ekstremisme omfatter for øvrig stenging av moskeer, overvåking av sosiale medier, husransakelser og husarrest – tiltak som gir få langsiktige resultater, påpeker Rana Jawad, BBCs korrespondent i Tunisia.

Tunisia-kjenner Raghnhild J. Zorgati trekker paralleller til situasjonen i Frankrike, som også har innført unntakstilstand i kjølvannet av terrorangrepene 13. november, og politiske krefter spiller på folks terrorfrykt for å innføre større statlig kontroll.

Hun minner om at revolusjonens krav om verdighet, jobb og brød ennå ikke er innfridd.

Jihadisteksportør

– Mange mener den beste måten å motarbeide terrorisme på, er å gi folk et verdig liv og en jobb, påpeker Zorgati, som er førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.

Siden angrepet i hovedstaden i november, har myndighetene utført minst 1.880 husransakelser, pågrepet over 150 mennesker og plassert omtrent like mange i husarrest, ifølge Amnesty. Tunisia er omtalt som et av de største «eksportlandene» for jihadistkrigere i regionen, og myndighetene sier aksjonene er rettet mot folk som mistenkes for å ha kjempet eller trent med ekstremister i Syria, Irak eller Libya.

Fortsatt mishandles, tortureres og voldtas fanger i tunisiske fengsler, ifølge menneskerettsorganisasjoner.

Isolasjon

Under de nye antiterrorlovene kan terrormistenkte dessuten sperres inne og isoleres i 15 dager uten tilgang til advokat.

– Dette er et slag i ansiktet for fremskrittene innen menneskerettigheter siden Ben Alis fall, sier Said Boumedouha, Amnestys nestsjef for Midtøsten og Nord-Afrika.

Zorgati er likevel optimistisk med tanke på Tunisias demokratiske framtid.

– Med en gang man ser autoritære tendenser fra for eksempel regjeringen, dukker motstemmene opp i et sterkt sivilsamfunn og i pressen. De roper varsku når de føler at det går i feil retning, og det er en viktig motvekt, sier Zorgati.