TTIP-avtalen: – Mekanismene er ikke nye
«Hvorfor demonstrerer ikke sosialister, Marxister, ja selv klassiske liberalister mot den nye TTIP-avtalen? Den innebærer jo at internasjonale arbitrasjetribunaler får forrang fremfor grunnlovsforankrede domstoler. Riktignok har noen Stortingspolitikere begynt å våkne, men ennå har ikke Senterpartiet foreslått å bruke pepperspray mot internasjonale haiangrep slik de vil gjøre mot ulvene».
Dette skriver professorene Atle Midttun og Nina Witoszek som er publisert på Midttuns blogg. Bakgrunnen er at Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) nå aktualiserer en trend der handelsavtaler gir arbitrasjetribunaler forrang fremfor nasjonale domstoler. Dermed settes markedet over politikken, og folkestyret må vike for forretningsstyre.
– Ikke noe nytt
Andreas Moxnes er ekspert på internasjonal økonomi, og er førsteamanuensis ved UiO. Han sier til Ukeavisen Ledelse at hverken problemstillingen eller mekanismene ved slike handelsavtaler er nye.
– Vi må ha i bakhodet at disse mekanismene ikke er nye. Det finnes mange andre handelsavtaler med samme problematikk, sier han.
Han presiserer at vi ennå ikke vet innholdet i TTIP-avtalen, og at det er sjelden at mekanismene i slike avtaler blir brukt.
– Vi vet ikke om denne avtalen vil gå dypere enn tidligere avtaler. Erfaringene er at dette er en sikkerhetsventil som kan bli misbrukt, sier han.
Dilemma
Moxnes påpeker at en utvikling, der markedet settes fremfor folkestyre er et dilemma.
– Det er forståelig at dette skaper debatt. Samtidig har vi jo lignende problemstillinger, for eksempel med EØS-avtalen, der distriktspolitikk og markedshensyn i avtalen skal balanseres. Vi må tenke godt igjennom problemstillingen, sier han.
– I blogginnlegget til Midttun og Witoszek etterlyses det sterkere politisk engasjement fra det politiske miljøet her hjemme. Hvorfor er ikke debatten heftigere i Norge?
– Norge står litt på sidelinjen i denne saken. Derfor er det ennå ikke så mye debatt om avtalen her hjemme. Forhandlingene er jo hemmelige, så det er vanskelig å føre en konkret debatt, før vi har rammebetingelsene, sier Moxness.
Stater saksøkes
Ifølge Midttun og Witoszek svekkes folkestyret ytterligere et hakk med avtalen. De påpeker at land blir saksøkt:
I El Salvador, hvor lokalsamfunnet mobiliserte regjeringen til å nekte internasjonale selskaper å drive gullgruvevirksomhet har landet blitt saksøkt for tap av profitt. Amerikansk farmasøytisk industri har saksøkt staten Canada for tap etter innskjerpet regulering. Tysklands avvikling av kjernekraft har medført at det svenske Vattenfall nå går til arbitrasjesak. Professorene skriver at det har skjedd en eksplosjon av slike saker siden 1990-tallet. Ofte er det utviklingsland som blir rammet, men i økende grad reises også saker mot avanserte velferdsstater som fører ambisiøs helse og miljøpolitikk.
«Bør vi la internasjonalt næringsliv overkjøre nasjonal miljø, helse og sosial regulering gjennom forretningsdomstoler? Og bør vi parkere nasjonale domstoler på sidelinjen? Hvis svaret er ja, er vi på vei mot å erstatte folkestyre med forretningsstyre», advarer Midttun og Witoszek.
