Hellas statsminister Alexis Tsipras var i godt humør da han kom hjem fra Brussel til Aten tirsdag. Onsdag reiser han tilbake til EU-hovedstaden for et nytt, viktig møte med kreditorene.
Reuters/NTB-scanpix.
Tsipras møter Juncker, Draghi og Lagarde i Brussel
Møtet med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, ESB-sjef Mario Draghi og IMF-sjef Christine Lagarde skjer samme dag som eurosonens finansministre møtes til et nytt, viktig møte om Hellas' framtid onsdag kveld.
Aten la mandag fram et nytt reformforslag som ble relativt godt mottatt både blant europeiske ledere og i aksjemarkedet, og håpet er at en løsning kommer på plass onsdag.
Kreditorene krever reformer for å gi Hellas tilgang til 7,2 milliarder euro som gjenstår på det opprinnelige låneprogrammet.
Må godtas hjemme
Hellas' nasjonalforsamling og den greske befolkningen kommer til å støtte en avtale med långiverne, sier den greske ministeren Nikos Pappas.
– Det er klart at enhver avtale vil kreve støtte fra flertallet som ble dannet etter valget. Jeg forsikrer dere om at avtalen vil bli slik at den vil få støtte fra regjeringens flertall og det greske folket, sier Pappas til den greske TV-kanalen Mega TV.
Venstrefløyen i regjeringspartiet Syriza har rettet kritikk mot det siste reformforslaget som regjeringen har lagt fram for kreditorene i EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Det har skapt frykt for at regjeringen eventuelt vil måtte utlyse nyvalg eller arrangere en folkeavstemning før en låneavtale kan godkjennes.
Dette skal de enes om
- Budsjett: Kreditorene i EU og IMF vil ha kutt som kan gi et gresk budsjettoverskudd før rentebetaling på 1 prosent i år og 2 prosent neste år. Hellas' mål er overskudd på 0,6 prosent i år og 1,5 prosent neste år for å redusere kuttene.
- Moms: Kreditorene vil kun ha to merverdisatser, en generell på 23 prosent og en lavere på 11 prosent på mat og medisiner. Hellas ønsker i tillegg en lavere rate på 6 prosent til medisiner, bøker og teater og vil inkludere strøm og vann sammen med flere andre ting i 11-prosentraten.
- Pensjoner: Kreditorene krever en innstramming av systemet med førtidspensjon og vil ha pensjonskostnadene ned med rundt 1 prosent av BNP de neste par årene. Hellas avviser en rekke av kuttkravene og legger opp til innsparinger på langt under 1 prosent.
- Privatisering: Kreditorene vil ha privatisering av offentlig eiendom til en samlet verdi av 22 milliarder euro fram til 2022. Det greske forslaget er mindre, men ikke så langt unna långivernes krav.
(Kilder: AFP, DPA, Financial Times)
