Tror på lange forhandlinger

Det ble i forrige uke, på samme dag som EUs toppmøte, gjort kjent at EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans og tyrkiske myndigheter var enige om et utkast til en avtale som blant annet lover tre milliarder euro i støtte til tyrkiske myndigheters arbeid for å håndtere tilstrømmingen av flyktninger, samtidig som man går langt i å åpne for forhandlinger om nye kapitler i medlemskapsforhandlingene. Det er ikke kjent hvilke av de 35 politikk-kapiTtlene man nå åpner for å forhandle mellom Tyrkia og EU om, men etter det Dagens Perspektiv kjenner til er sannsynligheten stor for at det dreier seg om flere kapitler, og at energikapittelet blant annet skal være en høyaktuell kandidat for videre forhandling.

Tror det er langt igjen til medlemskap

Ankara og Tyrkias president Recep Erdogan ser dette som en gjenoppliving av medlemskapsforhandlinger som for lengst har gått i stå. Samtidig er det mange sterke krefter innad i EU som ikke ønsker et tyrkisk EU-medlemskap velkommen, eksemplifisert ved blant annet Frankrike som under torsdagens toppmøte ifølge kilder tydelig ga uttrykk for at det ikke var aktuelt å fire en tomme på medlemskapskravene. Dette gjør at blant annet EU-forsker Erik O. Eriksen, som leder Universitetet i Oslos senter for Europaforskning, tror det er lange og harde forhandlinger igjen før Tyrkia eventuelt kan være klare for et medlemskap.

- Det er sterk motstand mot tyrkisk EU-medlemskap i Europa, som ikke bare skyldes tyrkiske menneskerettighetsbrudd. Tidligere gjennomførte Tyrkia mange demokratiske reformer, som nå er slått i revers. Samtidig er Tyrkia et stort land, og motstanden skyldes også at et tyrkisk medlemskap kan gjøre det umulig å fordype integrasjonen, altså å gjøre EU til en politisk union med kompetanse i sosiale og økonomiske spørsmål, sier han.

Han mener det fortsatt er for tidlig å si hva som blir konsekvensene av avtalen på sikt.

- Erdogan kan bruke denne avtalen som et trumfkort for å framstille seg som en sikkerhetsgarantist i valgkampen. Dette kan også oppfattes som om EU har nedtonet sin kritikk av regimets menneskerettighetsbrudd for å få en avtale, men man kan også tolke dette som en avtale som utelukkende er til gjensidig nytte, sier han.

Kaller avtale et gjennombrudd

Et annet viktig trekk ved det nye avtaleutkastet er den såkalte visaliberaliseringen, som gjør at det skal bli lettere for tyrkiske borgere å få visum til Schengen-landene. Det er foreløpig ikke kjent hvor omfattende liberaliseringstiltak det her skal være snakk om, men etter det Dagens Perspektiv har fått opplyst fra en EU-diplomat er det ventet at avtalen først vil åpne for visumliberalisering for tyrkiske forretningsfolk som vil reise til Schengen-området. Allikevel kaller en av Norges fremste EU-kjennere, Paal Frisvold, avtalen for et gjennombrudd.

- Avtalen betyr svært mye for EU. Den vil øke sjansene for at flyktningene vil forbli i Tyrkia og ikke førsøke å ta seg videre inn i Europa. Betalt av EU vil tyrkiske myndigheter legge til rette for bedre mottak av flykninger og strengere kontroll av grensen mot Hellas og Bulgaria. Dette betyr ikke bare mat, klær og tak over hodet, men også utdanning til unge. EU-landene ble også enige om å lette på visumkravene som Schengen-landene, deriblant Norge, setter. Det betyr at tyrkiske forretningsfolk vil få omtrent automatisk innreisetillatelse til Schengen-landene og Norge, sier han.

Han er heller ikke like pessimistisk som Eriksen når det gjelder spørsmålet om tyrkisk medlemskap i EU. Dette til tross for at det fortsatt finnes en lang rekke land, blant dem Frankrike og de nordiske landene, som har vært helt tydelig på at det ikke kommer på tale å lempe på kravene.

- Avtalen kan være en milepæl for Tyrkias forhold til EU, fordi land som tidligere har vært kritisk til tyrkisk medlemskap i EU innser nå at man er nødt til å ha Tyrkia med på laget for å hindre invandring til sine egne land.  De gjenopptatte medlemsforhandlingene vil kunne sluttføres i 2018. Da kan Tyrkia bli medlem av EU i 2020, sier han.