Trenger ikke overstyrt oljefond

Det såkalte oljefondet ble etablert i 1998 for å sikre langsiktig forvaltning av statens oljeinntekter. Fondet er nå på over 7000 milliarder kroner, hvor 61,3 prosent er plassert i aksjer, 36,5 prosent i obligasjoner og 2,2 prosent i eiendom.

Det er politikerne som har vedtatt en slik risikoprofil. Fondet forvaltes av av Norges Bank, eller mer presist Norges Bank Investment Management (NBIM). Den som leder fondet til daglig er Yngve Slyngstad. Han har en liten hær av fast ansatte meglere og provisjonsbaserte megler i diverse meglerhus som kjøper og selger aksjer til alle døgnets tider. Noen aksjer tjener en mye på, andre taper en på. Slik er det i aksjenes verden.

Det er delte meninger blant alle som mener de har god greie på aksjer, om oljefondet gjør det meget bra, bra eller under det en burde kunne forvente. Slik er det også i aksjenes verden.

Men ut ifra rimelig objektive kriterier må det kunne sies at Yngve Slyngstads menn – og det er en del kvinner der også- gjør det bra, i overkant av det vi kan forvente av dem som har som oppgave å få penger til å yngle.

Delte meninger om hvor dyktige Slyngstad hær av forvaltere er, hører med til det normale. Det gir god eksponering i finanspressen å svinge pisken over de som bestyrer milliardformuen vår. I vår dreide debatten seg om mer enn det. Det blir nå hevdet at oljefondet ikke styres godt nok.

Formel 1

Noe av bakgrunnen var oljefondets investering i det såkalte Formel 1-prosjektet. Oljefondets Formel 1-fiasko fikk Norges Banks representant­­skap til å kreve en nærmere vurdering av fondets omdømmerisiko.

Sentralbanksjef Øystein Olsen understreker da at både hovedstyret og NBIM, som forvalter Oljefondet, at prosedyrene for omdømmerisiko var fulgt.

-Vi har et godt rammeverk for å håndtere dette. Samtidig følger det av mandatet vi har fått av Finansdepartementet, at vi skal spre investeringene på de aller fleste av verdens børsnoterte selskaper. Vi vil aldri kunne gardere oss mot at det vil være investeringer det kan reises kritikk mot, sa Olsen den gang.

Noen ganger skjer det at man taper saftig på sine investeringer. Verre er det ikke. Det er normalt. Olsen sa det ikke slik, men det var slik det ble oppfattet. Og Olsen har selvsagt rett. Det lar seg ikke gjøre å lage regler som sikrer en mot tap i aksjemarkedet. Der det oppstår store tap, vil det alltid være noen som bekymrer seg for omdømmet.

Betryggende styring

Nå har vi endt opp i en diskusjon om hvorvidt de må gjøres endringer i Norges Bank for at oljefondet skal bli styrt på en betryggede måte.

Oljefondet kontrolleres av Norges Banks hovedstyre hvor sentralbanksjef Øystein Olsen styreleder. I kraft av å være sentralbanksjef er han samtidig øverste sjef for Oljefondet som er verdens største statlige fond.

Professor i eierstyring Øyvind Bøhren sier til Dagen Næringsliv (DN) at sentralbanksjefen har en uheldig dobbeltrolle.

- En av styrets viktigste oppgaver er å kontrollere administrasjonen, inklusive evaluere, ansette og avsette daglig leder. Denne jobben som vaktbikkje blir illusorisk hvis daglig leder også er styremedlem. Sentralbanksjef Øystein Olsen bør ikke være både styreleder og sentralbanksjef. Det er ikke engang klart at han bør være styremedlem, mener Bøhren.

Karin Thorburn, finansprofessor ved Norges Handelshøyskole og ekspert i eierstyring, peker på at et av grunnprinsippene i god eierstyring er at styret og administrasjonen er uavhengige av hverandre.

Øystein Olsen selv skriver i en e-post at hans rolle som både sentralbanksjef og leder av Norges Banks hovedstyre er spesifisert i bankloven, hvor det står at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være leder og nestleder i hovedstyret.

Siviløkonom Ida Helliesen (67) satt som medlem av Norges Banks hovedstyre fra 2010 til ut 2013. Hun mener det bør skilles mellom Oljefondet og sentralbankoppgavene.

– Leder av styret for Oljefondet burde være en ekstern person. Oljefondet krever en helt annen kompetanse, og styreoppgavene er av en annen karakter enn for sentralbanken, sier Helliesen til DN i dag. Hun understreker at det er organiseringen av Oljefondet som er hennes anliggende og at hun ikke kritiserer Øystein Olsen

– Olsen sitter i det ene øyeblikket som administrerende direktør og styreleder, mens i det neste øyeblikket skal han innta en helt annen rolle som bare styreleder for Oljefondet. Å skifte hatt her er ikke alltid like enkelt. Styreleder skal legge til rette for diskusjon om fondet i styret, men med den dobbeltrollen sentralbanksjefen har, kan det bli krevende, sier Helliesen som mener hovedstyret er for svakt sammenlignet med administrasjonen i NBIM, og at NBIM i hennes tid fikk holde på altfor mye uten å følge opp det styret ba om.

I de fleste land er sentralbanksjefen også leder av hovedstyret. Spørsmålet er da først og fremst om det skal opprettes et eget styre for Oljefondet. Hvis det skal skje, vil det være naturlig at Oljefondet skilles ut fra Norges bank. Det gir liten mening at sentralbanksjefen skal ha daglig ansvar for noe som et styre hvor han ikke er medlem, gis ansvaret for. 

I mai vedtok Stortinget at det skal opprettes en ny stilling som visesentralbanksjef med ansvar for Oljefondet. Vedkommende skal også ha ansvar for et eget risiko- og investeringsutvalg knyttet til kapitalforvaltningen. Med den nye visesentralbanksjefen er det tre ansatte i Norges Bank i hovedstyret, i tillegg til syv eksterne medlemmer.

Oljefondet styres til daglig av Yngve Slyngstad. Forvaltningen skjer på grunnlag av vedtak i Stortinget, som følges opp av Finansdepartementet. Hovedstyret i Norges bank påser at retningslinjene blir fulgt opp. I det daglige overvåker sentralbanksjefen det som skjer. Nå kommer det i tillegg en visesentralbanksjef som skal være enda tettere på forvaltningen av oljefondet.

Det er mange nok som følger med. Hatteproblematikken er til å leve med. Vi oppnår fint lite med å putte på enda flere folk for å få bedre kontroll. Kontrollen er i praksis bra nok som den er. Vi kan ikke organiseres oss bort fra feilskjær som hører aksjelivet til.