–Treffer spikeren på hodet

–Dersom man har en sentralstyrt kjede, har den lokale ledelsen og de ansatte ingen insentiver for å yte noe ekstra – fordi de tjener ikke noe ekstra på det. Innovasjon og nytenkningen stopper opp. Kvaliteten kan lide ved at de ansatte yter minst mulig innsats. Til gjengjeld kan man innføre temmelig rigoriøse kontrollmekanismer, som sikrer at de ansatte gjør jobben sin (monitoring). Dette tiltrekker risikoadverse ledere, sier Ragnhild Silkoset.

Hun mener at det motsatte gjelder kjeder med egne eiere (franchise), hvor den lokale ledelsen får direkte resultater fra sin egen innsats. Her er det slik at hvis de jobber hardere, tjener de mer. Dette inspirerer til nytenkning og entreprenørskap.

Risikomomentet med denne type kjedeløsning er at man kan lure seg unna kostnader knyttet til ulike former for kvalitetsstandarder, fordi man «lever» på den sentrale/globale merkevaren.

– Den optimale løsningen er ofte en kombinasjon – mange kombinerer begge kontraktsmekanismene. For eksempel både en franchise-løsning og eierstyrt løsning i ett og samme konsern.

Målsettingen er å få det beste fra to verdener, sier hun.

Dekan og professor i markedsføring ved BI, Ragnhild Silkoset