Traumer og lidelser vanskelig å forstå

Nille Lauvås var på jobb i Kunnskapsdepartementet da det smalt 22. juli 2011. Som personalsjef deltok hun i departementets kriseledelse de første dagene, og fikk deretter ansvar for å ivareta de som var på jobb den dagen. Lauvaas fikk ganske raskt diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og ble etter noen måneder sykmeldt.

Da hun kom på jobb igjen etter kort tid, arbeidet hun seg gradvis tilbake til full jobb og inn i lederstilling igjen. Hun forteller at hun fikk fin støtte fra sin overordnede.

Nille Lauvås ville lære mer om traumer, men oppdaget at det nesten ikke fantes litteratur det var mulig å lese for en ikke-psykolog eller ikke-psykiater.

– Som personalsjef ønsket jeg også å lære mer, fordi ansatte innen HR bistår ansatte som har opplevd traumer. Det finnes mye litteratur skrevet av og for fagfolk, men lite eller ingenting beregnet på personer som faktisk har gjennomgått traumer, forteller hun.

Sammen med psykolog Rolf Lindgren har hun derfor skrevet den første norske boken om traumer og PTSD. Målgruppen er mennesker som har opplevd traumer, deres pårørende og ledere.

– Det er forståelig at lekfolk synes informasjon om traumer er komplisert lesing, sier Atle Dyregrov, en av landets mest fremtredende spesial­ister i klinisk psykologi og kriseledelse.

Les mer om Nille Lauvås og traumer blant ansatte her. 

Selv er Atle Dyregrov én av distributørene av slik informasjon, som grunnlegger av Senter for Krisepsykologi. Han har fungert som daglig leder av senteret i 25 år. Nå er han faglig leder.

Senteret lager informasjonshefter og distribuerer også informasjon gjennom internett og sosiale medier.

– Vi prøver å skrive folkelig, både i aviser, på internett og på andre plattformer. Det er riktig at det er for lite forståelig informasjon tilgjengelig for ledere, sier han.

Fikk påpakning

Dyregrov forteller at det er en streng kodeks i fagmiljøene om å uttrykke seg med korrekt medisinsk terminologi. Da han begynte med å popularisere innholdet, for å kunne kommunisere med folket, gikk det ikke lang tid før han fikk påpakning fra det medisinske miljøet.

– Det er viktig at også de som ikke har helsefaglig bakgrunn forstår det vi vil kommunisere, påpeker han.

Sorg og traumer

Atle Dyregrov mener at ledere ikke trenger å vite så mye om traumer og posttraumatiske lidelser, isolert sett.

– Det er ikke diagnosene som er det viktigste. Sorg og traumer, og hvordan man kan støtte ansatte som lider, derimot, er noe ledere bør søke kunnskap om. Spesielt om forskjellen på sorg og en traumatisk lidelse. Å miste et familiemedlem er for eksempel den vanligste grunnen til sorg, mens å bli utsatt for et ran er mer traumatisk, eksemplifiserer han.

Å identifisere traumatiske lidelser kan være vanskelig for en leder, men det er fullt mulig å være oppmerksom etter at en ansatt har opplevd noe som er potensielt traumatisk.

– Det er viktig med personlig kontakt med de ansatte etter slike situasjoner. Man må også prøve å danne seg bilde av hvordan den ansatte har det. Senter for krisepsykologi har gitt ut et hefte som kan gi ledere kunnskap om hvordan man tar hensyn. Det viktigste lederen kan gjøre er å legge til rette for et varmt arbeidsklima, slik at arbeidstakeren føler at det er plass til å kunne reagere, forklarer han.

Han legger til at det også finnes kurs som fokuserer på hvordan ledere kan håndtere slike situasjoner på arbeidsplassen.

Bedriftshelsetjeneste

Svært mange bedrifter har ikke en ordning med bedriftshelsetjeneste. Dyregrov anbefaler disse å søke tilgjengelig informasjon uansett.

– Bruk også nettverket ditt. Det er stor sannsynlighet for noen du kjenner har opplevd noe traumatisk eller har vært med på å hjelpe. De som er rammet sier alltid at det viktigste er at noen har tatt kontakt med dem, sier han.

Han understreker at det ikke finnes noen universalløsning, men det er viktig at støtten til personer som har opplevd noe traumatisk skjer på deres premisser.

– Klarer du å legge til rette for et klima som føles som et fristed, har du gjort en god jobb. Da kan den ansatte føle støtten fra ledere, gode kolleger og åpenheten, forklarer han.

Dyregrov deler opp ledergjerningen i tre deler i slike situasjoner: Informasjonsledelse, omsorgsledelse og motivasjonsledelse.

– Alle delene er viktige, men det er for eksempel viktig at det gis rom og mulighet for å jobbe og sørge samtidig. Den ansatte skal bygges opp igjen, og det skjer best i et varmt klima der lederen gir dette rommet til den ansatte, sier han.