Trangere økonomi vil tvinge frem endringer i kommunene

Helgesen viser til at den økonomiske drivkraften fra oljeindustrien er redusert og at landets økonomiske vekst ser ut til å bli lavere. Kommunene bør der forberede seg på lavere inntektsvekst, mener hun.

– Det blir en utfordring for kommunene å klare å prioritere de viktigste velferdsoppgavene og samtidig gi seg selv rom og evne til innovasjon. For innovasjon er nødvendig. Den største utfordringen blir å endre tankemønsteret slik at organisasjonen er innstilt på endring og evner det, sier Helgesen.

Rolleforståelse

Hun poengterer at vi nordmenn er godt vant. Misnøyen ligger på lur.

– Hvis velferdstjenester kommunene yter ikke er gode nok, vil kravet om stateliggjøring av tjenestene blir sterkere, sier Helgesen.

Hun sier at kravene til omstilling og utvikling krever godt lederskap og at kommunene er gode arbeidsgivere. Hun poengterer at de som blir valgt inn i kommune- og bystyrer har lav oppmerksomhet mot det å være gode arbeidsgivere. De er opptatt av politikk. Derfor vil rådmannen kunne få for lite spillerom til å være god arbeidsgiver, mener hun. Rådmannen er øverste administrative leder av en kommune.

Helgesen minner om at KS alltid tilbyr folkevalgte opplæring etter et lokalvalg. I år vil opplæringen legge mer vekt på det å være gode arbeidsgivere.

– Kommunestyrerepresentantene må forstå at de er arbeidsgivere. Særlig under lønnsforhandlinger kan det være lett for mange å ta arbeidstakernes synspunkter. De folkevalgte må forstå dynamikken under forhandlinger og for all del ikke opptre som enkeltpersoner. De er medlemmer av et kollektiv, sier Helgesen.

Kvalitetsløft

Hun peker på at evnen til å tiltrekke seg høykompetente medarbeidere er et reelt problem for kommunene, særlig i teknisk sektor, som ikke kan konkurrere med de samme vilkår som man får i næringslivet.

– Kommunene må evne å vise ingeniørene at de har mange spennende og selvstendige jobber å tilby. Undersøkelser viser at de som har valgt en jobb i en kommune trives med jobben, sier Helgesen.

Det viktigste er imidlertid å tiltrekke seg medarbeidere som evner endring og innovasjon, og å kunne utvikle sine egne.

– Rådmennene må finne ut hva slags kompetanse de trenger og spørre seg hva som skal til for å bli en attraktiv arbeidsplass for mennesker som kan være med å utvikle kommunens tjenester, ikke bare tekniske, men på alle områder. Her har man et stort forbedringspotensial.

Helgesen mener det er avgjørende viktig at kommunene etablerer et systematisk kompetanseutviklingsprogram for administrasjonen og et program som utvikler ledere som kan innovere.

KS’ roller, sier hun, er å være en utviklingspartner for kommunene. KS skal bidra med forskning, utredninger og utveksling av erfaring mellom medlemmene. Forsterke det ”best practice”-miljøet som allerede er etablert, der kommuner gir hverandre data og opplysninger så de kan sammenlikne seg og lære av de beste på ulike områder.

Frie penger

Økonomi er viktig i denne sammenheng, men Helgesen understreker at det er vel så viktig at kommunene har nok frie midler.

– Øremerking av penger, rigide regler som styrer kommunene og rettighetsfestinger til ulike tjenester gjør tjenester dyrere enn nødvendig fordi det hindrer den lokale skreddersøm som må til i hver kommune for å utnytte midlene mest mulig effektivt. Husk at alle kommuner er forskjellige, sier hun.

Hennes krav er at all vekst i kommunene inntekter skal være frie midler. Hun mener vi må godta at kommunene prioriterer ulikt og at det derfor blir forskjell på tjenestene kommunene i mellom.

Lokaldemokratiet

KS-lederen ser også en motsetning mellom for mye øremerking og lokaldemokratiet.

– Jeg er blitt overbevist om at et velfungerende lokaldemokrati er det beste vernet mot ekstremsituasjoner, sier hun.

Hun er visepresident i regionskammeret i Europarådet og forteller at hun på nært hold har sett hvordan mangel på lokaldemokrati i mange land får konflikter til å ulme. Georgia, Armenia, Moldova, Tyrkia og Ungarn er eksempler på dette. I Ungarn skjer det en sterk statliggjøring.

– Blir ikke beslutningene tatt nær nok innbyggerne, blir de ikke respektert, sier hun, og tilføyer at vi har et velfungerende i Norge.

Hun minner om at naturkatastrofer i Norge mobiliserer folk i rammede lokalsamfunn til samhold og til å hjelpe hverandre. Det mener hun ikke minst skyldes at vi har et reelt lokaldemokrati.

Sammenslåinger

Helgesen vet ikke i hvilken grad sammenslåing av kommuner blir et tema i valgkampen, men synes det er en krevende situasjon å ha en kommunereform samtidig som det er kommunevalg. Hun understreker at kommunene må forsøke å rigge en prosess som gir folkevalgte og innbyggere reelt overblikk over hva som gagner innbyggerne. Hun fastslår at det ikke blir en god prosess hvis man ikke er interessert i å få frem det riktige helhetsbildet, men heller vil fremme én interesse.

– Velferdstjenestene må stå i sentrum når kommunene vurderer sammenslåinger, sier hun.

Helgesen mener det er mulig å involvere innbyggerne i prosessen.

– Det kan gjøres gjennom folkemøter, undersøkelser, sosiale medier, sikkert på mange andre måter. Det viktige er at det store bildet kommer frem.

Hun advarer mot at de som roper høyest blir hørt.

– Hvis 1000 demonstranter i en kommune med 32.000 innbyggere blir hørt, kan man da påstå at demokratiet vant? spør hun retorisk.

Hun fastslår at kommuner der sammenslåing er aktuelt må sørge for å få et godt samarbeidsklima. Det er avgjørende for gode løsninger. Hun sier at spørsmålet om sammenslåing er komplisert og illustrerer det med Vinje kommune:

– Vinje kommune er like stor i utstrekning som Vestfold fylke. Tilsier det at Vestfold bør bli en kommune? sier hun, og lar alle de underliggende spørsmål rundt dette perspektivet ligge.

KS-lederen tar ikke stilling til kommunesammenslåinger selv, men sier hun oppfatter fylkesgrenser som irrelevante når sammenslåinger vurderes. Hun regner med at vi vil se sammenslåinger på tvers av fylkesgrenser. Fylker vil hun dessuten ha færre av.

– Vi bør ha større regioner, sier hun.

Ledere eller ombudsmenn?

KS-lederen sier at det er lett å bli styrt mer av følelser enn av rasjonell tenkning i spørsmål om sammenslåing, selv om det også finnes en god del som tenker mer strategisk. De fleste er etter hennes mening ombudsmenn for innbyggerne. De adopterer altså innbyggernes meninger og er talsmenn for disse meningene.

– Politikere skal være ombudsmenn, men de skal også være ledere og utvikle muligheter og peke på løsninger som den jevne velger ikke ser. Ofte ser vi at politikere velger den letteste løsningen i krevende spørsmål, sier Helgesen.

Hun tilføyer at hun har dyp respekt for lokalpolitikere.

– De har valgt å bruke mye av fritiden til å arbeide for kommunens beste, sier hun.