Foto

Illustrasjon: Tim Harding/NTB-scanpix.

Topplederprogram skal bremse trenerslakt

Norske fotballklubber sparker trenere i øst og vest. Sist ut av garderoben var Tromsøs Steinar Nilsen. Ledelsen i norsk toppfotball er uprofesjonell, mener eksperter. Nå vil fotballforbundet innføre et eget topplederprogram som skal hjelpe fotballfolket å tenke langsiktig.

Bård Andersson

Publisert: 21. august 2015 kl 09.07

Oppdatert: 21. august 2015 kl 10.37

Den hyppige sparkingen av trenere i norsk toppfotball er uprofesjonell, og skjer fordi de som sitter på toppen av norsk fotball er dårlige forbilder, mener ledelsesekspert.

Tromsø-trener Steinar Nilsen er den siste i den lange rekken av trenere i norsk toppfotball som har måttet ta sin hatt og gå etter manglende resultater. Nilsen har tidligere ledet sitt kjære TIL til medalje i Tippeligaen. I fjor tok han klubben opp til Tippeligaen, og ble hyllet som redningsmann.

Nilsen blir stående som et symbol på en trener på toppnivå i fotballen, som blir hyllet som geni det ene øyeblikket, for så å være udugelig i det neste. Er det treneren som har mistet grepet, eller har han ikke ressursene eller den samme profesjonaliteten i sitt apparat som tidligere? Tromsø hadde et uttalt mål om å kapre 12-plassen i årets sesong, og laget ligger i dag tre poeng bak denne målsettingen. Likevel velger styret å innkalle til ekstraordinært styremøte, der det i løpet av en rask dag ble besluttet at styret ikke lenger har tillit til Nilsen og gir ham beskjed om at han er ferdig i jobben.

– Sjokkerende

Ledelses- og etikkekspert Jørn Bue Olsen har sluttet å la seg overraske over lederkulturen i fotball-Norge, og beskriver Tromsø-ledelsens beslutning om å sparke Steinar Nilsen som sjokkerende.

– Det er særdeles skuffende. Slike handlinger er dessverre et symptom på at de nest beste klubbene aper etter de beste når de prøver å skaffe seg kortsiktige resultater. Det de hermer etter er en dårlig ledelseskultur, og den starter helt på toppen av kjeden: hos Norges Fotballforbund, sier Bue Olsen.

Saken fortsetter under annonsen

Utålmodige amatører: Toppledelsen i norske fortabllklubber fremstår som amatører når de sparker sine trenere i øst og vest, mener ledelsesforskere. Sist i rekken var Steinar Nilsen i Trømsø. (Foto: NTB-scanpix.)

Suksesskriterier

Ifølge Jørn Bue Olsen kan ikke fotballklubber skape en god ledelseskultur før ledelsen går foran og lever som den lærer. Det skjer ikke i forbundet eller i de største klubbene, mener han.

– Det er ikke lenge siden vi var vitner til at Norges Fotballforbundet på en ufin måte sparket landets desidert beste trener, Egil Olsen. Det var særdeles klønete, og måten de prøvde å pynte situasjonen på var enda verre. Vi ser at landets øverste ledelse er dårlige rollemodeller. Både Rosenborg, Vålerenga og Molde har utvist lignende oppførsel, og sparker trenere i øst og vest, sier han.

Lokomotivene i norsk fotball er forbilder for de mindre klubbene, som igjen tar etter disse. Klubbene blir gjennomsyret av dårlig ledelseskultur, mener ledelseseksperten, som anbefaler klubbene å engasjere sine eiere i en annen grad enn i dag.

– Klubbene bør kartlegge om det finnes ledelses- og kulturkompetanse også på eiersiden. Dersom det gjør det bør disse på banen og bistå ledelsen. Måten det drives på i dag fungerer jo ikke. Forskning, blant annet fra BI og Høyskolen i Molde, har dessuten vist at resultatene til klubbene ikke forbedres av kortsiktige utskiftninger av trenerne. Vi må også være klare over at det er i de beste trenerne vi har som sparkes. I tillegg er dette svært dyrt økonomisk for allerede skakkjørte klubber, legger han til.

Langsiktighet

Saken fortsetter under annonsen

Ifølge Bue Olsen må det langsiktighet til i tankegangen til norske fotballklubber. Det må bygges sten på sten, slik mange trodde at Tromsø var i ferd med å gjøre.

– Oppbrudd og oppsigelser bidrar bare til at man må begynne på nytt. Sponsorer og eiere må være mer aktive, også i den langsiktige tankegangen. Det må presiseres at det er forskjell på å være en god leder eller forretningsmann innen et enkelt område, for eksempel innen eiendom, og det å lede en fotballklubb. Det må faglig kompetanse til. Fotballtreneren har en stor jobb, sier han.

Han er glad for å se hvordan Bodø/Glimt taklet den negative trenden klubben var inne i tidligere i år. Ukentlig ble trener Jan Halvor Halvorsen spurt om han fryktet å bli sparket. I hvert eneste intervju sto han rakrygget og bedyret at tanken ikke en gang hadde streifet ham.

Og Halvorsen hadde rett. Han hadde styret og ledelsen i ryggen. Tålmodigheten betalte seg, og Bodø/Glimt vant seks kamper på rad, og har nå inntatt øvre halvdel av tabellen.

– Det er morsomt å se at ledelsen i Bodø/Glimt ikke ble fristet til å ta i bruk kortsiktige løsninger. Det vitner om modenhet, klokhet og tålmodighet. Dette handler om en ledelse som har forstått at fotballedelse ikke handler om bruk og kast av mennesker. Dette er i tråd med vanlig norsk ledelseskultur. Den generelle ledelseskulturen i fotballen er helt på kollisjonskurs med denne, sier Bue Olsen.

Han mener derfor at styret i Tromsø IL på mange måter viser frem et sykdomstegn i norsk fotball.

– Det er uhyre dårlig ledelse, og det er både skremmende og sjokkerende, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

«Det de hermer etter er en dårlig ledelses-kultur, og den starter helt på toppen av kjeden: hos Norges Fotball-forbund».

Jørn Bue Olsen, ledelserådgiver

Etikk

Han stiller spølrsmålet om klubbene har for mye penger, og forteller at rolleatferden vitner om en ledelse som tolker rollen sin på en gal måte. Etikken forsvinner i handlingene.

Da Molde-trener Tor Ole Skullerud bestemte seg for å flytte hjem til Oslo-området sammen med familien etter endt sesong, ble han enig med klubben om å holde dette hemmelig for offentligheten. Han ville ikke at beslutningen han hadde tatt i samråd med familien skulle påvirke resultatene til klubben. Likevel ble denne nyheten lekket til klubben, visstnok av en ansatt i klubben. Etter få uker ble Skullerud avskjedighet, og måtte forlate klubben han tok til seriemesterskap i fjor på en merkelig måte.

– Dette var enten en bevisst handling eller en ekstrem amatørmessig håndtering av saken fra Molde-styret, sier Bue Olsen.

Han mener styrene bør profesjonaliseres ytterligere, og det er først og fremst kompetansepåfyll innen ledelse som må til.

– Det er en stor jobb, som dessuten burde kompenseres, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

I dag består disse hovedsakelig av medlemmer og ledere som ikke mottar betaling eller kompensasjon for tapte arbeidsinntekter.

– Lederne og medlemmene av styrene har en formiddabel oppgave, og burde kompenseres deretter. Ved å kunne tilby kompensasjon kan det bli lettere å knytte til seg medlemmer med høyere faglig kompetanse, sier han.

– Jobber med ny topplederutdanning

Sportssjef i Norsk Toppfotball, Jo Bergsvand, forteller at NTF er ydmyke og har et stort forbedringspotensial. Han lover imidlertid at arbeidet med forbedret lederutdanning i toppfotballen er i full gang.

– Vi har et stort forbedringspotensial. Klubbledernes største problem er tiden. Vi ønsker å bidra til at det blir mulig for dem å sette sine strategier ut i live, uten konstant å bli avbrutt av interessegruppene, sier Bergsvand.

For å illustrere noen av utfordringene forteller han om store forskjeller mellom klubbene, blant annet når det gjelder økonomi. Det er sprik i klubbøkonomiene, fra 150 millioner til 35 millioner.

– Det finnes ikke én fasit på hvordan man skal håndtere alt. I Viking forsvant nylig en rekke viktige personer fra ledelsen. Etter dette kom de sportslige resultatene. Vi ønsker å legge til rette for at klubbene skal kunne utarbeide så realistiske målsetninger som mulig, og at de skal få kompetansepåfyll til også å få jobbe effektivt for å nå dem, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

Utdanning

Ifølge Bergsvand er det få land i Europa som tilbyr topplederutdanning innen fotballen. England, FIFA og UEFA har samarbeid med universiteter eller egne managementskoler.

– Så langt har ikke norske klubber vurdert topplederutdanning som relevant , først og fremst i forhold til tiden dette tar. Derfor jobber vi nå med å tilpasse vårt tilbud, slik at de ønsker å bruke tid på å få påfyll av kompetanse, sier han.

Det er både interne ressurser i NTF og eksterne aktører som vil bidra i lederutdanningen. Bergsvand trekker frem fire moduler som tilbys i utdanningen:

Plan- og økonomi
Spillerlogistikk
Media og kommunikasjon
Ledelse

I tillegg vurderes markedsføring som en femte modul.

– Vi er spente på om klubbene ser nytten, og ønsker å ta tilbudet i bruk. Så langt har tilbakemeldingene fra klubbene om dette vært gode, sier han.

Sportssjef i NTF, Jo Bergsvand, forteller at NTF nå jobber med et topplederprogram for klubbene.

Sportssjef i NTF, Jo Bergsvand, forteller at NTF nå jobber med et topplederprogram for klubbene.

Dele erfaringer

NTF ønsker også at klubbene deler sine erfaringer med hverandre. Han beskriver dette arbeidet som et alvorlig forsøk på å lage et fullverdig lederprogram.

– En viktig del av dette har med jus å gjøre. Prosesser og avtaleverk, forteller han.

NTF vil at daglige ledere og sportslige ledere i klubbene deltar på kursene. De oppfordrer også styreledere til å delta.

– Vi ønsker å bevisstgjøre behovet for dette. Alle kan se at ledere i toppklubber er i kryssilden fra mange interessegrupper. De har dårlig tid, lite penger og et evig resultatkrav rettet mot seg. Vi vil at kompetansen skal synke inn i klubbene, slik at de kan få jobbe etter sine strategier over tid, utdyper han.

NFF satser også på ledelse

Kommunikasjonssjef i Norges Fotballforbund (NFF), Yngve Haavik, forteller at lederutvikling er et viktig satsingsområde for NFF, og at tilbudene både er attraktive og blir tatt i bruk av klubbene.

– Lederutvikling er et viktig satsingsområde i NFF. Våre fire lederkurs (1 til 4) har stor oppslutning. Lederutvikling og utdanning er også en sentral del av NFF Kvalitetsklubb, som handler om å få på plass gode strukturer i klubbene innen både sport, økonomi og marked, som kan sikre en rød og langsiktig tråd i klubbenes arbeid, sier han.

Det finnes imidlertid få tall på resultatene av dette arbeidet, ifølge Haavik. NFF har få parametre for resultatmåling.

NFFs handlingsplan for 2012-2015 har fokusert på god kvalitet på all aktivitet.

Kvalitetsklubbprosjektet er et system som vil være retningsgivende for det meste av utviklingsarbeidet som gjøres i klubbene til NFF. Forbundet introduserer kriterier på tre nivåer som anerkjenner god kvalitet i klubben. Dette bygger videre på «klubben som sjef»-filosofien, men representerer en enda større helhet og en klar struktur, forteller Haavik.

LES MER:

Ledelsesekspert Jan Ketil Arnulf ved BI: – Norske klubber selger når det er billig, og kjøper når det er dyrt. Det skjer ingen profesjonalisering i norsk fotball.

Rekrutteringsekspert Ole Petter Melleby i ISCO Group: – Unngå snarveier. Tenk langsiktig.

Suksesskriterier for ledelseskulturutvikling

Slik kan klubbene utvikle sin ledelseskultur:

Ledelsen må gå foran, og må omsette ord til handling:

Må gjøre det den sier den vil gjøre

Kulturutvikling tar tid:

Utvis tålmodighet
Styreleder, daglig leder, trener og spillere må trene mye på det de vil bli gode på
«Mengdetrening», der styret og trenere øver på å «spille hverandre gode», er viktig
Kompetanse: Både ledere og medarbeidere bør ha lederkompetanse

Kulturforståelse: