Toppledere bryr seg lite om kvinnemangelen

– Svarmønstrene kan tyde på at dette ikke oppleves som en veldig viktig problematikk i norsk næringsliv, sier Mari Teigen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Sammen med forskerkolleger har hun forsøkt å stille lederne i de største norske selskapene spørsmål om rekruttering av kvinner til topplederjobber.

Resultatene presenteres i en bok som lanseres onsdag, i forbindelse med at det nærmer seg ti år siden loven om kjønnskvotering i styrene til børsnoterte selskaper trådte i kraft.

– Vi ser i liten grad sammenheng mellom kvinneandel i styret og i toppledelsen, konstaterer Teigen.

At statseide Telenor valgte nok en mann som toppsjef nylig, er bare et siste eksempel på problemet: Fortsatt når kvinner sjelden opp i toppen i næringslivet.

Ville ikke svare

Forskerne ville vite hva lederne selv mener om kjønnsubalansen og tok kontakt med 248 store norske bedrifter. I flere bedrifter besluttet konsernledelsen at de ikke ville delta.

– Dette gjaldt særlig for bedrifter med stor omsetning og oljerelatert virksomhet, ifølge boka «Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv».

Forskerne fikk til slutt svar fra 404 ledere i 173 virksomheter. 27 prosent av mennene som mottok undersøkelsen, tok seg tid til å svare, mot 45 prosent av kvinnene. Mange har imidlertid nøyd seg med å velge svaralternativene «midt på treet».

– Dette kan tyde på at de ikke helt vet hva de skal mene, eller ikke er så opptatt av et gitt felt, skriver forfatterne.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund påpeker at hun ikke kjenner til undersøkelsen, men mener næringslivet er interessert i å få tak i de beste kandidatene uansett kjønn.

– Mange selskaper og dets ledere arbeider systematisk med å få fram flere kvinnelige ledere, og vi opplever for eksempel at interessen for å delta i NHOs Female Future-program, er kjempestor, sier hun.

Kvinners valg

Lederne ble blant annet spurt om årsakene til at kvinner er underrepresentert i toppstillingene. To tredeler er enige i en påstand om at det er for få kvinner som søker seg til lederstillinger. Det samme gjelder påstanden om at kvinner i mindre grad enn menn velger en «operativ karriere med resultatansvar».

Også et utsagn om at kvinner har mindre frihet til å satse på karrieren på grunn av ansvar for familie og barn, fikk stor oppslutning.

– Lederne slutter særlig opp om årsaksforhold som ligger utenfor næringslivet, eller i hvert fall utenfor egen virksomhet, konkluderer forfatterne.

Langt flere kvinner enn menn mener at rekruttering gjennom uformelle nettverk er en årsak til at få kvinner kommer seg opp og fram.

Motstanden stilnet

Da daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) gikk i bresjen for å tvinge eierne til å velge inn flere kvinner i styrene, møtte han mye motstand.

– Inntrykket er at den motstanden har forsvunnet fra den offentlige debatten, og at det har bredd seg en positiv vurdering av kvoteringsloven, sier Teigen

Men lovverk og EØS-regler gjør at suksessen likevel ikke kan gjentas for å få inn flere kvinner i toppstillingene i bedriftene, ifølge Teigen.

Selv om det finnes noe forskning som tyder på at bedrifter med bedre kjønnsbalanse gjør det bedre økonomisk, mener Teigen det viktigste argumentet overfor næringslivslederne er at de har et samfunnsansvar. (©NTB)