Tips når du skal velge dine referanser

Å oppgi referanser kan kanskje virke som en kjapp og enkel del av jobbsøkerprosessen, men også her er det lurt å gjøre en skikkelig jobb. Kanskje kan referansene være det lille ekstra som får en potensiell arbeidsgiver til å velge akkurat deg når det drar seg til mot slutten av rekrutteringsprosessen?

Hvem?

Det første du må ta stilling til er hvor mange referanser du vil ha, og hvem du vil spørre. I jobbsøkerserien «Mot Drömjobbet» viser det svenske magasinet Chef i sin novemberutgave til at man i de fleste tilfeller bør oppgi minst tre referanser. De viser til at en god miks kan være en overordnet sjef, en ledergruppekollega og en ekstern person, for eksempel en kunde eller et styremedlem. Hvis du har hatt relativt høy lederstilling, kan det også være relevant å oppgi noen som har rapportert til deg.

Et annet tips kan være å plukke en referanse som har vært sentral i et større prosjekt du ønsker å fremheve overfor en potensiell arbeidsgiver, eksempelvis en omorganisering eller utvikling av et nytt forretningsområde.

Fra arkivet - les Elin Ørjasæters tips til arbeidsgivere som skal sjekke referanser: Den smarte måten

Tidligere arbeidsgiver

Hvis du ikke vil at noen på din nåværende arbeidsplass skal vite at du er på jakt etter en annen jobb, kan nest siste arbeidsplass være et alternativt sted å finne referanser. Dette er også tipset NHO gir sine medlemmer. Hvis søkere ikke kan oppgi sin nåværende arbeidsgiver som referanse, regnes nest-siste arbeidsgiver ofte som den beste referansen å sjekke.

Sjekk sosiale medier

Før du overhodet spør noen om å være referanse for deg, bør du imidlertid selv sjekke de potensielle referansenes profiler, bilder og ytringer på sosiale medier og nett. En sjef for et selskap som lever av å drive profesjonell referanse- og søknadssjekk for bedrifter, sier til Fast Company at sosiale medier brukes mye i bakgrunnssjekk, og at rekrutterere ikke nøyer seg med å undersøke jobbsøkernes profil‚ de graver også rundt i referansenes personlige nettliv - for å gjøre seg opp en formening om hvor hederlige disse menneskene måtte være.