Tetter pengeflukt til Sveits

Dermed er en langvarig dragkamp mellom den legendariske sveitsiske banksekretessen og nasjonale myndigheters jakt på skatteunndragelser og svarte penger over. Informasjonen som skal utveksles omfatter ikke bare inntekter, som eksempel renter og utbytte, men også kontosaldoer og inntektene fra salg av finansielle eiendeler.

Konkret betyr dette at det blir langt vanskeligere for EU-borgere å skjule penger i en hemmelig konto i Sveits. Avtalen innebærer at EU og Sveits automatisk vil utveksle informasjon om bankkontoene til hverandres innbyggere. Avtalen trer i kraft fra 2017.

Avtalen bygger på «Common Reporting Standard» (CRS), som ble vedtatt av OECD i juni 2014 og som Norge undertegnet i oktober samme år.

Global kapital

Bakgrunnen for CRS er hvordan globaliseringen har ført til økte muligheter for grenseoverskridende skatteunndragelser, såkalt fri flyt av kapitalen. Samarbeid mellom skattemyndigheter i ulike land er derfor vært et avgjørende virkemiddel for å motvirke denne typen skatteunndragelser, og utveksling av opplysninger for skatteformål står sentralt i dette arbeidet. I 2010 vedtok den amerikanske kongressen regler om utenlandske institusjoners rapporteringsplikt til amerikanske myndigheter. Regelverket er kjent under navnet «Foreign Account Tax Compliance Act» (FATCA). "Regelverket medførte at norske og andre utenlandske finansinstitusjoner som ikke underlegges rapporteringsansvar, risikerte sanksjoner fra amerikanske myndigheter i form av 30 prosent kildeskatt på betalinger med amerikansk kilde. Norge valgte, i likhet med en rekke andre land, å inngå en bilateral avtale med USA om automatisk utveksling av opplysninger og gjennomføring av FATCA", skriver Finansdepartementet i et høringsnotat. CRS bygger i store deler på FACTA.

-Vi vil ikke tolerere at personer eller selskaper skjuler eiendeler i den hensikt å unngå å betale skatt. Når folk begår skatteunndragelser tar de fra fellesskapets penger, som kunne vært brukt på skoler og helsevesen. Slutten på hemmelighold er derfor et svært riktig skritt i kampen mot skatteunndragelser, sier saksordfører i EU-parlamentet, danske Jeppe Kofod, i en pressemelding fra parlamentet.   

Frem til nå har ordningen vært slik at man må spørre om konkrete personer og selskaper for å få ut informasjon. Med andre ord må myndighetene ha en konkret mistanke om at midler er unndratt beskatning før de undersøker.

Det var etter at den sveitsiske storbanken Credit Suisse fikk en bot på 2,6 milliarder dollar for å ha bistått 22.000 amerikanere med skatteunndragelser at det ble fart i forhandlingene. En påstått manglende samarbeidsvilje innledningsvis i etterforskningen bidrog til det høye beløpet i boten.

EU og Sveits må nå formelt inngå avtalen før den trer i kraft fra 1. januar 2017.