- Jeg har gjort det jeg burde

Det er i dag duket for høring i den såkalte Vimpelcom-saken, der Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skal forsøke å finne ut hva Telenor visste om selskapet Vimpelcoms anliggender med selskapet Takilant, som antas å være eid av Usbekistans presidentdatter Gulnara Karimova. Utgangspunktet for granskninger i flere land er at de 95 millionene som Vimpelcom overførte til det Gibraltar-registrerte selskapet er bestikkelser for å lette tilgangen til telt aekonsesjoner i 3G-nettet i det diktatorstyrte post-sovjetiske landet.

Legger vekk taushetsplikten

Tidligere hadde Telenor-direktør Jon Fredrik Baksaas varslet at han ville påberope seg taushetsplikt som styremedlem, og ikke ville svare på spørsmål om hva han som styremedlem visste. Det gikk han raskt tilbake på i begynnelsen av utspørringen.  

- Jeg respekterer at Stortinget har et behov for fyllestgjørende og god informasjon. Derfor har jeg ved denne anledningen valgt å tilsidesette min taushetsplikt, sa han i sin komitéinnledning. 

På spørsmål fra Abid Raja understreket Baksaas at det ikke var noe suspekt i at han som en av tre Telenor-utnevnte styremedlemmer i Vimpelcom ikke hadde detaljert kunnskap om spesifikke enkelttransaksjoner, lik de som går fra Vimpelcom til Takilant. 

- Det er helt vanlig at styret gir daglig ledelse fullmakter til å gjennomføre en inntreden i et land. Det gjelder også her. Denne typen fullmakter har jeg også blitt gitt som administrerende direktør i Telenor, og det er en vanlig måte å jobbe på, sier han. 

Stolte på forsikringer

Han forteller at alle transaksjoner ble vurdert opp mot den amerikanske loven Foreign Corrupt Practices Act. Denne loven skal sørge for at selskaper ikke deltar i handlinger som kan være korrupsjon. Derimot fortalte Baksaas i høringen at han ikke aktivt spurte etter dokumentasjonen på at disse transaksjonene var i henhold til den strenge amerikanske antikorrupsjonslovgivningen. 

- Her har jeg stolt på styrets administrasjon, og valgt å basere meg på den forutsetning at når styret sier at FCPA-godkjenningen er i orden så er den faktisk det. I etterkant kan man kanskje si at jeg mer aktivt burde etterspurt den dokumentasjonen, men det har jeg altså ikke gjort, sier han. 

FCPA-godkjenninger utstedes av private advokatfirmaer som er spesialister på såkalt compliance, eller spørsmålet om hvordan selskaper skal forholde seg til potensielle juridiske utfordringer som korrupsjon. 

- I etterkant kan man nok kanskje si at om disse firmaene har godkjent transaksjoner, og fastslått at de er i henhold til antikorrupsjonslovgivningen, uten at de er det, er det selvsagt problematisk, sier Baksaas. 

Flere representanter kretset i sin utspørring tilbake til spørsmålet om hva som ble formidlet til statsråden når, og ikke minst når Baksaas selv fikk vite om de kontroversielle transaksjonene mellom Vimpelcom og Takilant. 

- Svaret på det er at jeg først fikk vite om de angjeldende transaksjonene etter at TeliaSoneras transaksjoner med Takilant kom fram i offentligheten i 2012. Da fikk jeg også vite om kontakten mellom Vimpelcom og Takilant. Før det visste jeg ingenting, for disse transaksjonene var rett og slett ingen styresak, sa han i høringen. 

- Varsellamper burde lyst

Den første som vitnet i høringen var Transparency Internationals Guro Slettemark. Hun var tydelig i sin innledning på at det burde ha gått av noen varsellamper når det i Vimpelcom-styret ble snakk om overføringer til Takilant, selskapet som er registrert i Gibraltar. 

- Her er det en russisk forretningspartner, Vimpelcom, og en overføring av penger til et skatteparadis. Dette er den opplagte måten å gå fram for å skjule korrupsjon. Det vil si at alle varsellamper burde lyse. Veien har her vært veldig glatt. Samtidig er dette et sensitivt område, som åpner for overvåkning av infrastruktur. Disse tre tingene til sammen skaper et ganske alvorlig bilde, sa hun i sin innledning. 

På spørsmål fra Høyres Erik Skutle om hvorvidt det er mulig å gjøre en såkalt "due diligence", der man gransker forretningspartnerne man gjør avtaler med, av et selskap som bare eksisterer via en postboks på Gibraltar var Slettemark tydelig på at dette kunne være problematisk. På spørsmål fra Senterpartiets Per Olof Lundteigen var Slettemark også helt tydelig på hva hun mente om å gjøre en avtale med den reelle eieren av Takilant, en 22-årig kvinne med bakgrunn fra motebransjen. 

- Det er selvfølgelig helt fullstendig uforsvarlig. Det store spørsmålet her er om det er denne eieren som framkom som den reelle eieren når Vimpelcom gjorde en avtale med Takilant. Samtidig er det her også viktig å gjøre et skille mellom hva som er Telenor og hva som er Vimpelcom i denne saken, sa hun.