Tegner nytt kunnskapskart

Dagens struktur i universitets- og høyskolesektoren  er ikke egnet til å møte fremtidens utfordringer, mener regjeringen. Vi har for mange små og sårbare fagmiljøer og for mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering.  Derfor må også universitetene og høyskolene våre må omstille seg, ifølge regjeringen.

– Norge må skape nye arbeidsplasser, sikre innovasjon og løse de store utfordringene innen helse, skole og velferd. Den nye strukturen vil gi grunnlag for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I dag egjeringen legger frem den varslede stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Målet er å øke kvaliteten i sektoren, samt å  sikre robuste fagmiljøer over hele landet, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Basert på forslag fra sektoren selv

I arbeidet med stortingsmeldingen har det kommet forslag fra universiteter og høyskoler med planer om at fjorten høyskoler og universiteter blir slått sammen til fem (se vedlagt kart). Regjeringen mener dette vil bidra til å nå reformens hovedmål: Bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. I Stortingsmeldingen beskrives et sett kriterier for å vurdere kvaliteten på institusjonene.

– Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når det skal vurderes om flere institusjoner bør slås sammen.

Endrede krav

Regjeringen skjerper kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer for å sikre at de er forankret i solide nok fagmiljøer. I tillegg vil regjeringen også skjerpe kravene for å kunne bli vitenskapelig høyskole eller universitet.

–Vi opphever den såkalte frysen i strukturen. Det betyr at høyskoler igjen kan søke om å få bli universitet, men samtidig skjerper vi kravene for å få en slik godkjenning, sier Røe Isaksen.

Ny ledelsesmodell

I går ble Den amerikanske språkprofessoren Curt Rice har ansatt som ny rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA),

Rice har bodd nesten 20 år i Norge og er i dag porofessor ved Universitetet i Tromsø.  

Curt Rice overtar so rektor når Kari Toverud Jensen slutter 1. august. 

Det er første gang en utenlandsk statsborger har fått topplederjobben ved en større norsk utdannelsesinstitusjon. Det er også første gang HiOA har valgt å ansette øverste leder i stedet for å velge til en åremålsstilling slik de fleste norske universitet og høyskoler gjør.

At HiOA nå velger å ansette rektor – ikke la ham bli valgt – er i tråd med regjeringens ønsker.

Regjeringen mener at ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den kvalifiserte ledelsen og vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen for norske universiteter og høyskoler i fremtiden.  

Arbeidet med å bygge strukturen for å sikre morgendagens kunnskapssamfunn er ikke over med denne meldingen til Stortinget. Flere institusjoner er fortsatt sårbare alene.

Kunnskapsdepartementet vil derfor fortsette dialogen med flere av institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høyskolesektoren.

–Vi har hatt en god dialog med høyskolene og universitetene underveis og er glade for godt samarbeid. Men denne meldingen er kun første fase av prosessen og ikke slutten på den, sier Røe Isaksen.

Stortingsmeldingen legges frem for regjeringen fredag 27. mars.

Slik blir det nye kunnskapskartet