Tang og tare på vei opp i næringskjeden

Flere norske forskningsmiljøer driver nå og forsker på makroalger, bede kjent som tang og tare. Både ved nevnte Sintef, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og matforskningsinstituttet Nofima.  

Alle har de en voldsom tro på at makrolager kan være en ny, stor næringsvei i Norge, på linje på våre marine næringer, som inkluderer tradisjonelle fiskerier, fiskeoppdrett, biomarin og fiskeforedling.

- Den produksjonen av alger og algeprodukter vi har i verden i dag, dekker ikke etterspørselen, forteller Margarita Novoa-Garrido ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til deres egen nettside.  

I Asia, blant annet i Kina og Japan, er alger en viktig komponent i kostholdet. I Asia er makroalger allerede ‘big business’. Der har billigere arbeidskraft gjort det mulig å drive lønnsom produksjon. Produksjonen er størst i Asia hvor man har lange tradisjoner for å benytte ulike tang- og tarearter til mat. I 2007 ble det dyrket nesten 15 millioner tonn makroalger på verdensbasis. Om lag 90 % av makrolagene som utnyttes kommer fra dyrking. De resterende 10 % fra høsting av naturlige bestander med makrolager. I Norge er det rundt regnet 500 arter store alger.

Dersom man får til en optimal tilrettelegging av disse næringene samlet mener Sintef at vi kan ha en samlet verdiskaping på 100 mrd kr i 2030 og 300 mrd kr i 2050.

Bred anvendelse

Norges lange kyst med rent og kaldt vann er optimalt for dyrking av makroalger, som deles inn i tre svært forskjellige plantegrupper: brunalger, rødalger og grønnalger. I dag brukes alger som tilsetning i fôr og fôringredienser, kosmetikk, farmasøytiske produkter, bio-kjemikalier, bioenergi, mineraler og gjødsel og jordforbedring. På grunn av sitt høye innhold av blant annet aske, natrium, kalium og sink har tang og tare historisk vært mye brukt som gjødsel på land, da det tilfører jorda næring. Et annet bruksområde der behovet er stort er alginatindustrien, som blant annet produserer fortykningsmiddel til matvareindustrien.

I følge Sintef kan dyrking av tang og tare kan bidra positivt på miljøet ved blant annet til produksjon av biomasse som kan erstatte produkter laget av fossile råstoff, erstatte fôrproteiner dyrket på arealer som opprinnelig har vært regnskog, resirkulere næringsstoffer fra fiskeoppdrettsanlegg, skape nye habitatet for oppvekst av yngel og være med å re-etablere tapte tareøkosystemer.

Men for at algeproduksjon skal kommersialiseres, mener alle forskerne at vi trenger mer forskning.

- Makroalger er komplekse organismer, og det er mye forskning som må gjøres for at dette skal bli en lønnsom næring i Norge, selv om vi begynte å forske på dyrkning, utnyttelse og anvendelse av makroalger i Bodø for åtte-ni år siden, sier Novoa-Garrido ved NIBIO. 

Fordi makroalgene tar opp en del næringssalt fra sjøvannet som en del av deres gjødsel, mener hun det kan være gunstig å dyrke alger i nærheten av landbruksaktivitet og oppdrettsanlegg.

Forskerne ved Sintef mener at industriell dyrking av tang og tare kan gi muligheter for produksjon av en biomasse som kan være utgangspunkt for mange ulike produkter og bidra til å gjøre Norge mer selvforsynt med mat, fôringredienser og bioenergi. Dette fordi tang og tare er primærprodusenter som kan dyrkes uten bruk av matjord, gjødsel, ferskvann, sprøytemidler eller antibiotika.