Svenskene skeptiske til EUs nye grensekontroll

I går ble EU-kommisjonens nye regler for grensestyrker presentert. Som ventet var det snakk om en styrke på 1500 som kan utplasseres i krisesituasjoner der kommisjonen mener landene selv ikke er i stand til å passe på sine egne grenser. 

Det er flyktningkrisen som er bakgrunnen for forslaget.

– Hvis vi vil bevare Schengen, må vi forbedre den ytre grenseovervåkningen, sa Frans Timmermans, visepresident i EU-kommisjonen, ved fremleggelsen.

Allerede er den nye grensekontrollen rukket å bli svært kontroversiell. Senterleder ved Arena senter for Europaforskning ved UiO Erik Oddvar Eriksen uttalte til Dagens Perspektiv at det kunne se ut til å bli svære greier.

Det å plassere ut styrker langs et lands grenser kan ikke omtales på annen måte enn som en innsnevring av nasjonal suverenitet. 

Den polske utenriksministeren Witold Waszcykowski uttalte mandag at planen om å oppdaterte Frontex-systemet (EUs grensevaktsystem med hovedsete i Warzawa) til en struktur uavhengig av EUs medlemsland var forbløffende. Det ville føre til en udemokratisk struktur som svarer til hvem vet hva, ifølge ham.

Politico.eu har forsøkt å danne seg et bilde av situasjonen. Frankrike, Italia og Tyskland er positive, skriver de. Samtidig er det flere av de mindre landene som er skeptiske. Den greske utenriksministeren Nikos Kotzias anklagde EU-kommisjonen for å gå for raskt frem.

Også svenskene er ventet å motsette seg forslaget, ifølge Politico.

– Grensekontroll er medlemslandenes domene, og det er vanskelig å si at det er nødvendig å tvingene landene til dette, uttalte innenriksminister Anders Ygeman tidligere denne måneden.

Ingen svenske politikere har uttalt seg om saken i media siden reglene ble presentert i går.

Finland er ventet å ta stilling til forslaget neste år.

Norge må følge de nye reglene på grunn av Schengen-samarbeidet.

Europaminister Vidar Helgesen (H) er, ifølge NTB, enig i at dagens grensebyrå Frontex må styrkes. Men ellers holder Norge seg avventende og vil først «lære mer om hva forslaget dreier seg om».

– Vi er vel i utgangspunktet av den oppfatning at den klare hovedregel må være at det er nasjonale myndigheter som har ansvaret, sa Helgesen til NTB før forslaget ble lagt fram.

– Det er et prinsipielt viktig spørsmål om man skal avgi nasjonal myndighet, understreker han og lover «grundig nasjonal behandling».

Etter at danskene stemte nei til å delta i EUs politisamarbeid trenger de ikke ta stilling til forslaget som de uansett ikke trenger å delta i.