Svenske sosialdemokrater vil hindre sosial transport-dumping i EU

Endringene som nå er på gang gjelder luftfart, veitransport og generell mobilitet. Norsk fagbevegelse og norske lastebilsjåfører har i langt tid fryktet sosial dumping i transportbransjen som en følge av at stadig flere utenlandske sjåfører, særlig fra lavkostland i Øst-Europa, utfører transportoppdrag i Norge.

En telling som Norges Lastebileier-Forbund nylig gjennomførte ved 20 tellepunkter i syv regioner i alle Norges 19 fylker, viste at utenlandske trailer var i soleklart flertall. 95 prosent av trafikken ut av Norge var utenlandsk, mens det var 90 prosent utenlandsk inn i Norge. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er en politisk uavhengig nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for lastebileiere.

-Vi frykter at denne utviklingen er negativ – at vi vil se flere og flere utenlandske biler, sier  administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo.  

De, som fagbevegelsen, mener Norsk godstransportnæring på vei er under et sterkt press. De meer at utenlandske lavprisselskaper med underbetalte sjåfører og dårlig teknisk materiell transporterer høykostprodukter til norsk husholdning, og at det er norske speditører og importører som bruker tjenestene.

Kritisk

Under konferansen «A social agenda for transport» sa EU-kommissær Violata Bulc ifølge EU/EØS-Nytt at sosial dumping er «et kritisk punkt». I EU arbeider det 11 millioner i transportsektoren, hvorav halvparten innenfor vei. En tredjedel er over 50 år og bare 22 prosent er kvinner. En av utfordringene ifølge Bulc er å gjøre sektoren attraktiv, også for unge arbeidstakere.

I forbindelse med utarbeidelsen av en hvitbok om transport, la den svenske EU-parlamentarikeren Marita Ulvskog, som for tiden leder sysselsettingskomiteen, frem de svenske sosialdemokratenes krav knyttet til vegtransport:

•Veitransportpakken bør ha en regel om kabotasjekjøring som sier at man etter syv dager må forlate landet og være borte like lenge.

•Innføre tilsvarende bestemmelser som i Finland når det gjelder bestillers ansvar for å undersøke om arbeidsvilkår er oppfylt.

•GPS-lokalisering av lastebiler, flere kontroller og bedre statistikk.

•Utstasjoneringsdirektivet bør revideres for å sikre arbeidstakernes rettigheter.

•Den nederlandske modellen bør vurderes. Den innebærer at en sjåfør bør være ansatt hos den som har tillatelse for det aktuelle kjøretøyet.

Den norske regjeringen har i sine innspill lagt vekt på at en videre åpning av veitransportmarkedet ikke bør skje før man får på plass lovgivning som balanserer mulige negative effekter av liberaliseringen. Innenfor luftfart vurderer man nå nye forretningsmodeller og nye typer jobber i luftfartssektoren, samtidig som man ser på hvordan man skal unngå at det etableres proteksjonistiske barrierer som påvirker luftfartens konkurranseevne. Konflikten mellom Norwegian og Norsk Pilotforening tidligere i år er et aktuelt case for begge parter. EUs luftfartspakke skal legges fram senere i år.

Allmenngjøring

Samtidig innføres det fra 1. juli allmenngjøring av sjåførenes tariffavtale innen turbilsektoren i Norge.

Transportarbeiderforbundet, som er tilsluttet LO, tror denne allmenngjøringen gi både samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske fordeler i tillegg til at man får redusert den sosiale dumpingen i bransjen.

– Vi er like spent som alle andre om allmenngjøring av får effekt i sommer, sier forbundssekretær Jan Sivertsen i Transportarbeiderforbundet til Fri Fagbevegelse.

Det er Arbeidstilsynet som har tilsynskontroll. Allmenngjøringsordningen skal sikre utenlandske sjåfører tariffestet minstelønn på 158 kr pr time under oppdrag i Norge. Også internasjonal transport med oppdragsgiver i Norge omfattes av allmenngjørings-ordningen.

-Når det ikke lenger er mulig å dumpe prisene på lønninger, så er det ikke lenger noen vits for reiseoperatørene å gå utenlands for å hente sjåfører og turbiler, sier Sivertsen.

I løpet av de siste tiårene er kapasiteten til norske turbilselskaper bygget betydelig ned.

Minstelønn

EU har de senere årene diskutert innføringen av minstelønn, hvor det er store lønnsforskjeller i EU fra land til land, fra Luxembourgs 11,1 euro (NOK 95 kroner) til Bulgarias ene euro per arbeidstime.  Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt til å lovfeste minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. Det siste året har imidlertid debatten om en felles europeisk minstelønn blusset opp på ny.

Norge har ingen lovfestet minstelønn, men allmenngjorte tariffavtaler innen spesifikke arbeidsområder. Det er ett av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Et snitt av den avtalte, tariffestede minstelønnen innenfor fagene bygg og anlegg, marin/skipsindustri, renhold og fiskeri gitt en timelønn på ca. 170 kroner timen, det vil si nesten dobbelt så mye som den høyeste minstelønnen i Euro-området.  

23 av totalt 28 EU-land har lovfestet minstelønn, hvor satsene ligger på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn. Bare tre land i EU – Italia, Danmark og Sverige – har ikke lovfestet minstelønn. Utenfor EU er det Island, Norge og Sveits som ikke har innført dette.

I Fafo-rapporten «Lovfestet minstelønn – Norden og Europa» fra 2012 står det blant annet at den frie flyten av arbeidskraft mellom landene fører til lavlønnskonkurranse og sosial dumping, omfanget av deltid og midlertidige arbeidskontrakter øker, mens omfanget av fagorganiserte og tariffavtaledekning synker.

De nordiske fagbevegelsen frykter at innføringen av en eventuell minstelønn vil kunne harmonisere lønnsnivået nedover. De ønsker derfor at en minstelønn sikres gjennom andre mekanismer.