Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) får kritikk fra flere hold for regjeringens forslag til innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.
NTB Scanpix / Roald, Berit
SV kritisk til regjeringens innstrammingstiltak
SV var ikke blant de seks stortingspartiene som i november ble enige om asylforliket som er utgangspunkt for forslagene innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sender på høring tirsdag.
Nå ber Andersen Arbeiderpartiet og regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF om å våkne og sette en stopper for Listhaugs planer.
– Nå må Venstre, KrF og Ap våkne opp fra panikken som tok dem i høst og se at avtalen de gikk med på vil skade integreringen, hindre at folk kan klare seg og skape mer fattigdom, sier Andersen.
SV-politikeren kaller innstrammingstiltakene en skam og mener Listhaug vil skremme folk fra å be om beskyttelse i Norge.
– Den skammen må også Ap, Venstre og KrF bære om de ikke setter ned foten og stopper Listhaug, som kaster norske verdier på skraphaugen, sier hun.
Tirsdag vil Listhaug legge fram 40 større og mindre endringer av lover og forskrifter. Blant annet vil hun stramme inn flyktningbegrepet og reglene for permanent opphold.
Fakta om Listhaugs innstrammingsforslag:
- Tirsdag klokken 12.00 legger innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) legge fram et høringsforslag om innstrammingen av asylpolitikken i Norge.
- Forslaget er på 150 sider og inneholder 18 forslag som foreslår 40 større og mindre endringer av lover og forskrifter.
- Regjeringen foreslår å begrense visumfriheten for asylsøkere. Det innebærer at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge, kan bortvises fra grensen.
- Det foreslås en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi midlertidig oppholdstillatelse uten å ta endelig stilling til beskyttelsesbehovet.
- Den midlertidige oppholdstillatelsen gir ikke rett til permanent opphold, og gir heller ikke grunnlag for familieinnvandring.
- Det foreslås at grunnlaget for permanent opphold bortfaller dersom behovet for beskyttelse bortfaller innenfor en periode på fem år.
- Regjeringen vil gjeninnføre skillet mellom personer som har krav på opphold etter FNs flyktningkonvensjon, og dem som har krav på vern mot retur til hjemlandet etter det menneskerettslige returforbudet.
- Enslige mindreårige asylsøkere skal gis beskyttelse fram til fylte 18 år. Det skal da foretas en ny ordinær vurdering, som avgjør om utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold i Norge på annet grunnlag.
- Regjeringen foreslår å endre utlendingslovens slik at utlendinger som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad etter loven, og som ikke er gitt utreisefrist, kan utvises.
- Det foreslås krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. I tillegg foreslås det at søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom utlendingen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i det landet familien samlet sett har sterkere tilknytning til.
- For at en asylsøker skal få rett til permanent oppholdstillatelse i Norge, må utlendingen avlegge avsluttende prøver i Samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår, samt en avsluttende prøve i norsk, som viser at vedkommende behersker et minimum av norsk muntlig.
- Departementet ønsker å endre introduksjonsloven slik at også personer mellom 55 og 67 år må gjennomgå opplæring i norsk og samfunnsfag.
- Asylsøknader skal kunne avslås hvis det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Dette vil blant annet gjelde ved manglende bidrag til avklaring av egen identitet.
- Regjeringen foreslår at klagefristen reduseres fra tre uker til en uke i saker der Utlendingsdirektoratet (UDI) anser det som åpenbart at en asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller vern mot retur.
- Regjeringen foreslår også å gjøre visse endringer i reglene om rettshjelp i utlendingssaker, og foreslår å fjerne retten til fritt rettsråd i avvisningssaker etter utlendingsloven.
