Stridsvillige sjefer
Luftfartens største sjarmør og slugger, Bjørn Kjos, legger ikke fingrene imellom i sin omtale av grupper av ansatte i Norwegian. I boka han ga ut forrige måned sier han rett ut at de vil ødelegge selskapet om de vinner igjennom med sitt syn på hvordan Norwegian skal organiseres og ledes. I årevis har det vært harde kamper innad – og utad. Den typen oppvask i full offentlighet som andre ledere forsøker å unngå, tar Kjos på strak arm. Han sparer heller ikke på kruttet. Han får tilbake med samme mynt. Slik får det bare være, tenker Kjos. Han har nok av ansatte som han skryter av og sier det aller viktigste er kundene.
Bjørn Kjos er blitt gjort til en versting av fagbevegelsen. Det kan se ut som om Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge er ført opp på ventelisten. Det har stormet rundt henne en tid. Det er ikke rart. Innovasjon Norge har fått redusert bevilgningene med 107 millioner kroner i år. Det betyr en reduksjon på nærmere 70 årsverk. For å få til det, må det omorganiseres. Traaseth legger opp til at de skal klare seg med 27 færre mellomledere.
Blir bråk
Den slags blir det bråk av – og oppslag i mediene. I helgen la Traaseth ut en blogg der hun hevdet det var en ukultur i selskapet og at hun og ledelsen ble utsatt for en svertekampanje. Hun viste til lekkasjer og medieoppslag bygget på en tynt og feilaktig grunnlag. Det er tillitsvalgte i Innovasjon Norge som har forståelse for Traaseths utspill. Andre rister oppgitt på hodet.
Styreleder Per Otte Dyb gir ikke støtte til Traaseth i Dagens Næringsliv, men han tar heller ikke avstand fra det hun sier. Han sier at han ikke kjenner en ukultur og at han ikke vet om det er krefter som aktivt motarbeider Traaseth. Dyb legger seg på en fornuftig linje. Som styreleder skal ikke han involvere seg i striden. Det er Traaseths ansvar og oppgave å lede organisasjonen i det daglige og nedbemanne.
For Traaseth er det imidlertid avgjørende at hun har solid støtte i styret. Det er ingen grunn til å tvile på at hun har det, men det er nok styremedlemmer som synes hun kjører vel tøft og er spørrende til hva hun vil oppnå med denne typen utspill.
Bjørn Kjos har forsvart sin skarpe kritikk av ansette med at det nærmest er en plikt å si ifra og at han er fullstendig overbevist om at han har rett og at de ansatte tar alvorlig feil. De ansatte har brukt det offentlige rom for å framsette besk kritikk mot Kjose og andre ledere i selskapet. Kjos velger å stige inn i det samme offentlige rommet og operere på de samme premissene. Det blir det en mer jevnbyrdig kamp.
Anita Krohn Traaseth gjør det samme. Hennes motstandere bruker mediene og det offentlige rom for alt det er verd. Hun velger å opptre på samme arena og være tydelig på det som skjer. Hun kan ikke si mer. Da vil det gå på enkeltpersoner, og det kan ikke en leder tillate seg.
Når det oppstår konflikter rundt omstilling i offentlig sektor, kommer ledelsen lett på defensiven fordi de ansatte får legge premissene. Mediene hiver seg på. Kritikk mot en profilert leder som Krohn Traaseth er godt stoff.
Thorleif Solstad, karriereekspert og partner i Solstad, kritiserer Krohn Traaseth skarpt i E24. Han tror ikke det løser konflikter at topplederen går offentlig ut mot sine ansette.
– Hun er helt ekstremt opptatt av å profilere seg selv. Jeg tror aldri jeg har sett en norsk leder bruke media så intensivt og ustoppelig, sier han og drar sammenlikninger med Valla-saken, bare at rollene er byttet om:
– Her er det toppsjefen som forsøker å gjøre seg til offer – enten for å høste trøst og sympati, eller danne allianser på bortebane. Det er ikke bare uvanlig, men en høyst betenkelig praksis fra en norsk toppleder, sier Solstad
Det er ikke snev av offerretorikk i det Traaseth bringer til torgs. Hun sier ifra om at hun er rede til kamp for å få gjennomført oppdraget sitt. Det er unorsk, men så lenge hun har krefter, kampvilje og støtte i styret, kan dette gå bra.
På defensive
Det er blytungt å drive store omstillingsprosesser og nedbemanning i offentlig sektor. Kommer en på defensiven, er det fare for at en ikke kommer i mål. Vi har en rekke eksempler på hvordan ansatte gjennom mediene har ført ledelsen på defensiven.
Åpenhet er avvæpnende. Det er vanskelige å føre en kamp mot en som står fram uten å ha noe å skjule.
-Traaseth velger den offensive måten. Alternativet er den defensive. Da kommer man med innrømmelser, man tar fatt i angrepene, forklarer dem – og taper veldig lett, sier professor Johan Olaisen ved Handelshøyskolen BI til E24. Han tror Krohn Traaseth har valgt en riktig strategi
For 2000 år siden var det en leder, som må kunne sies å ha satt større spor etter seg enn Anita Krohn Traaseth, som sa: «Den som ikke er med meg, er imot meg. Den som ikke samler med meg, han sprer»
Anita Krohn Traaseth etterlater ikke ansette noe valg. Det er valgt en strategi. Det er gitt et mål. Det er dit vi skal. I næringslivet tillates det ikke slinger i valsen. En har støtte tradisjoner for omkamper i offentlig sektor. Men ikke i Innovasjon Norge med Anita Krohn Traaseth som sjef. Her er det bare å komme seg avgårde dit de skal.