Stadig flere uten jobb i verden

Verdensøkonomien fortsetter sin lave vekst etter den globale finanskrisen i 2008 det store  sysselsettingsgapet som ble skapt i verden siden den gang, ser ut til å fortsette å øke.

Å bringe arbeidsledigheten tilbake til nivåene før krisen fremstår nå som en vanskeligere oppgave enn noensinne. Situasjonen er alvorlig, og kan føre med seg økonomisk kollaps og sosial uro i utsatte land

Den globale arbeidsledigheten vil  fortsette å øke de neste fem årene viser rapporten «World employment and social outlook fra FNs arbeidsorganisasjon ILO.

Over 201 millioner mennesker var arbeidsledige rundt om i verden i 2014, over 31 millioner mer enn før finanskrisen satt inn i 2008. Og den globale arbeidsledigheten forventes å øke med 3 millioner i 2015 og med ytterligere 8 millioner i de neste fire årene fram mot 2019 – til totalt 212 millioner.

Den globale sysselsettingsgapet mellom antall jobber tilgjengelig og antallet arbeidssøkende vil også bare øke, de neste årene hevder ILO. 61 millioner jobber har gått tapt i verden siden 2008. Verden trenger å skape 280 millioner nye jobber innen 2019 for å tette igjen gapet som er skapt etter finanskrisen.

Ungdom og kvinner mest utsatt

Ungdom, spesielt unge kvinner, fortsetter å være den gruppen som blir hardest rammet av den økende krisen på arbeidsmarkedet.

Nesten 74 millioner unge mennesker mellom 15-24 år var på jakt etter arbeid i 2014. Ungdomsledigheten i verden er nesten tre ganger høyere enn det som er tilfelle for de unges voksne kolleger.

Økt arbeidsledighet blant ungdom er et felles trekk for alle verdens regioner og skjer til tross for bedring i utdanningsnivå, og dermed øker risikoen for at ungdomsledigheten fyrer opp under en økende sosial misnøye blant verdens ungdom.

Sysselsettingssituasjonen vil bedre seg noe i Nord- og Vest-Europa og i såkalte avanserte økonomier, men fortsatt være svært vanskelig i store deler av Sør-Europa 

Det ligger an til betydelige forskjeller mellom landene – også mellom vestlige land – når det gjelder sysselsetting fram mot 2019, heter det i ILO-rapporten.

Arbeidsledigheten vil minke ned mot og kanskje under før-krisenivå i Japan, USA og deler av Vest-Europa. I Sør-Europa er ledigheten vokst seg skyhøy og vil reduseres mye saktere fra dagens høye nivåer.

Etter en periode med voksende sysselsetting, vil arbeidsledigheten gradvis øke også  i fremvoksende økonomier i Latin Amerika og Karibia, i Kina, Russland og i flere arabiske land.

I jobb men likevel lutfattig

I Afrika sør for Sahara har man de siste fem årene ikke hatt særlig vekst i sysselsettingen til tross for økonomisk vekst. De fleste av disse landene vil fortsatt preges av høy arbeidsledighet og en stor grad av uformell sysselsetting også de neste fem årene.

Den betydelige nedgangen i oljeprisen som har fortsatt inn i 2015 vil, hvis den lave oljeprisen vedvarer, bedre sysselsettingen noe i landene som er avhengige av olje- og gassimport, mens oljeprisen vil ha negativ effekt på sysselsettingen i oljeeksporterende land.  

Som en konsekvens av dette vil andelen mennesker i såkalte sårbare jobber – jobber med høy usikkerhet, uformelle ansettelsesforhold og lav lønn – holde seg konstant på rundt 45 prosent av den totale sysselsettingen i løpet av de neste årene

Antall arbeidstakere i sårbare jobber har økt med 27 millioner siden 2012, og i dag regner ILO med at 1,45 milliarder mennesker jobber under såkalte sårbare forhold. I Afrika Sør for Sahara og Sør-Asia jobber mer enn halvparten av verdens sårbare arbeidstakere – tre av fire i disse regionene i inngår i den sårbare arbeidsstyrken.

Samtidig har har fremgang i å redusere arbeidsfattigdom avtatt. Ved slutten av dette tiåret,  vil fremdeles 1 av 14 arbeidere leve i ekstrem fattigdom.

Færre i jobb

Inntektsforskjellene øker

I gjennomsnitt i de landene der data er tilgjengelig tjener de rikeste 10 prosent 30-40 prosent av landets totale inntekter, mens de fattigste 10 prosentene tjener rundt 2 prosent av samlet inntekt. I flere avanserte økonomier, hvor ulikhetene historisk har vært mye lavere enn i utviklingsland, har inntektsforskjellene økt raskt i kjølvannet av krisen i 2008 og i noen tilfelle nærmer nivået seg det man finner i enkelte fremvoksende økonomier.

I fremvoksende økonomier hvor ulikhetene har falt noe de seneste årene, har utjevningen nærmest stoppet opp, og forskjellene vil forbli høye  de neste fem årene, hevder ILO.

De økte inntektsforskjellene i verden har sammenheng med nedgangen i antall middelsinntektsjobber. Behovet for arbeidskraft øker i den øverste og nederste enden av kompetansestigen – og reduseres i midten.

Dermed må middels høyt kompetent arbeidskraft konkurrere med de uten utdanning og erfaring om de dårligst betalte jobbene.

Økende ulikhet har også svekket tillit myndighetene, med noen få unntak. Tilliten til myndighetene har svekket seg spesielt raskt i land i Midt-Østen og Nord-Afrika, men også i mer avanserte økonomier i Asia og Latin-Amerika.

Svekket tillit til politiske myndigheter er også en sterk kime til sosial uro. Land som har høy eller raskt stigende arbeidsledighet blant ungdom er spesielt utsatt til sosial uro, viser ILO-rapporten.

Sysselsetting og sosiale utsikter kan bedres

Det turbulente bildet ILO tegner, kan endres, heter det i rapporten. Men det forutsetter innsats på noen helt sentrale områder, ifølge ILO:

• Det er behov for en helhetlig og arbeidsmarkedspolitikk, som også omhandler lønns- og inntektspolitikk og en sosialpolitisk strategi.
• Nærings- og skattepolitikken må brukes til å redusere ulikheter.
• Kreditt- og lånepolitikken bør dreie seg om å støtte realøkonomien, særlig små bedrifter – ikke bare finansbransjen.
• Man trenger økt politisk vilje til å løse problemene i euro-området.
• Det sårbare arbeidsmarkedet må reduseres og man må jobbe for et mer sikkret og langsiktig arbeidsmarked.
• Et særlig fokus må rettes mot den høye arbeidsledigheten blant ungdom, kvinner  og langtidsledige.
• Man må satse på inkluderende arbeidsmarkedsreformer slik som å støtte ungdom og kvinners deltakelse i arbeidslivet, fremme jobbkvalitet og –sikkerhet, samt satse på utdanning og kompetanseheving.