Gjennom KS sitt «Program for storbyrettet forskning» jakter Norges fem største bykommuner Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansandpå svar og løsninger på de store utfordringene som er knyttet til vekst, økende differensiering, stram økonomi, stort innovasjonsbehov og betydelige investeringsoppgaver. Her fra Filipstadkaia i Oslo, som nå er en under utvikling. 

Foto

Wikipedia

Stadig flere jakter kunnskap om «storbyfaktoren»

Publisert: 15. mai 2015 kl 07.20
Oppdatert: 15. mai 2015 kl 09.11

Programmet, som ble opprettet i 1986 og formelt knyttet til KS i 1990, består for tiden av Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Programmet er i hovedsak finansiert av KS. Hensikten er å øke kunnskapen om grunnleggende utviklingstrekk i storbyene.

I perioden 2012 – 2015 har de følgende prioriteringer:

1. Befolkningsutvikling - drivkrefter og fremtidige utsikter

2. Gode løsninger på bolig- areal- og transportutfordringer

3. Næringsutvikling og verdiskaping

4. Storbykommunene – store velferdsorganisasjoner med felles utfordringer

5. Storbyenes sosiale ansvar og økonomiske utfordringer

Saken fortsetter under annonsen

Til å hjelpe seg med dette har programmet for tiden knyttet til seg forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU i Trondheim.  

Storbyene har i dag om tredjedel av Norges befolkning (og deres storbyregioner om lag halve). Godt over 60 prosent av norsk verdiskaping skjer i de fem storbyregionene. Alle de norske storbyene forventer betydelig vekst i årene som kommer, hvor Oslo er en Europas raskest voksende storbyer. Dersom prognosene og tempoet holder seg vil Norges hovedstad passere 800 000 innbyggere i 2027 og en million i 2040. Da er det mye som står under press.

Helse og sosial

I følge SSB bor nå 80 prosent av Norges befolkning i tettsteder. Det betyr at natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning.

Fra Høyre til SV er det nå relativt stort politisk konsensus hos norske bypolitikere om hvilke byutviklingsgrep som må til for å møte den kraftige innbyggerveksten.

  • Redusert bilbruk, bedre kollektivtransport, tilrettelegging for miljøvennlig transport
  • Styrking av kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet
  • Nye boliger og arbeidsplasser i nærheten av der folk bor, slik at persontransporten kan gjennomføres til fots, med sykkel og kollektivtrafikk
  • Utbygging av sammenhengende dobbeltspor rundt storbyene. Satsing på «stasjonsbyer»
  • Redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, styrke bruken av fornybare energikilder

På tross av denne politiske konsensusen utreder de følgende, hvor helse og sosialrelaterte områder blir spesielt ivaretatt:

Saken fortsetter under annonsen
  • Om transportløsninger for god arealplanlegging – ferdig tidlig i 2015 
  • Ubalanser og endringer i boligmarkedene – ferdig tidlig i 2015 
  • Terskler i barnevernet – ferdig i 2015 
  • Trivsel i store barnehager – ferdig i 2015 
  • Ressursbruk og kvalitet i helse og omsorg – ferdig i 2015
  • Sosialt arbeid i NAV – ferdig i 2015 
  • Unge sosialhjelpmottakere - ferdig 2015 
  • Boligkonsum - endringer i storbyene? – ferdig 2015 
  • Storbyfaktoren. Om de spesielle utfordringene storbykommunene har – ferdig 2015 
  • Spesialundervisning i storby – tilbudskonkurranse ble utlyst tidlig i 2015

Funnene fra prosjektet vil ha stor relevans for storbykommunene, og kunne bidra direkte til kommunenes strategiske planlegging, brukes som underlag i dialogen med staten og bidra til at storbyfaktoren får tilstrekkelig vekt i den varslede gjennomgangen av statens inntektssystem for kommunene.