Sosialantropologen som vil gjøre en forskjell

De aller fleste kommuner i Norge satser nå på at folk skal bo lengre hjemme og kortere på sykehjem. Samhandlingsreformen bidrar også til at flere og flere eldre hjemmeboende blir sykere hjemme før de eventuelt må på sykehjem.

– Vi trenger derfor større fokus på kvaliteten på de tjenester som de eldre får. Noe av det viktigste er matomsorg. Undersøkelser har vist at 60 prosent av de som lever på sykehjem er underernærte. Trolig er utfordringen like stor blant de som får omsorg i sitt eget hjem. Vi som leverer hjemmetjenester tar denne utfordringen alvorlig og vil lete etter nye løsninger for økt trivsel og bedre livskvalitet, sier Kenneth Sørheim.

Kamfer

Vi sitter på Smedstad i Oslo for å snakke om bedriften Kamfer som han har startet opp og som i år feirer 10-årsjubileum.

Da han skulle starte opp fikk bedriften 5 kilo kamferdrops i smilende gave av godterifabrikken Nidar AS.

– Vi valgte navnet Kamfer fordi det forbindes med lindring. Fra gammelt av har Kamfer blitt anvendt som et smertestillende liniment til lindring av revmatiske smerter, nervesmerter og ryggsmerter. Kamferdråper, Kamferdrops og Kamferpose rundt halsen ble ofte brukt ved forkjølelse og vond hals, sier Kenneth. Bedriften har 35 årsverk, 20 millioner kroner i omsetning og hjelper ca.250 personer i måneden, som er spredt over 11 av Oslos 15 bydeler.

Det hele startet med følgende tanke:

 «Det er mye ensomhet i Oslo. Hvis ingen gjør noe vil problemene bare øke og øke».

I dag driver sier Kenneth Sørheim en bedrift med 35 årsverk, 20 millioner kroner i omsetning og som hjelper ca.250 personer i måneden, som er spredt over 11 av Oslos 15 bydeler.(Foto: Baard Fiksdal).

Start på Blindern

Vi skal til starten 2000-tallet. Kenneth Sørheim studerer sosialantroplogi på Blindern og diskuterer med kompiser hva utdannelsen kan brukes til.

– Jeg hadde litt for mange ideer og tanker i hodet. Hjemmetjenester var bare en av mange ideer. Jeg vurderte å starte et prosjekt for fattige barn i India. Jeg drømte dessuten om å starte opp «DrumSirkel» en metode for bedre resultater i toppidrett. Og jeg hadde også lyst til å lage kule T-skjorter som ikke gikk så lett i stykker i vask.

– DrumSirkel?

– Jeg er interessert i fotball. For å bli en god fotballspiller eller flink i andre idretter er det en stor fordel og slippe seg løs med musikk, kjenne rytmer og bli flink til å danse.

– Men dette ble det ikke noe av?

– Jeg var så heldig og få en kontorplass for gründere hos Innovasjon Norge og satt der i et år for å utvikle Kamfer-bedriften. En rådgiver ba meg om å samle tankene. Konsentrere meg om det som hadde størst mulighet for å lykkes. Hjemmetjenester vant.

– Mange som starter med hjemmetjenester er kvinner, og er sykepleier eller liknende. Du skiller deg ut?

 – Jeg er en sosialt engasjert fyr. Jeg har blant annet jobbet med psykisk utviklingshemmede barn i bydel Vestre Aker. Jeg syns omsorgsarbeid er noe av det mest meningsfulle man kan drive med.

– Kamfer fikk en god start takket være en avis?

– Aftenposten ringte og spurte om de kunne få følge min bedrift over tid i en serie artikler. Avisen ville følge tre gründere i oppstartsfasen. Jeg ble usikker og spurte om jeg kunne tenke på dette. 'Er du helt idiot. Det er jo ikke noe å tenke på', sa de andre som jeg delte kontor med og det hadde de jo helt rett i. Artiklene i Aftenposten gjorde Kamfer bedre kjent. Det var en god start.

Trang start

– Starten på Kamfer var at vi fikk lov til å hjelpe foreldre til venner og kjente. Deretter fikk vi noen flere kunder, men det gikk flere år før vi kunne ta ut lønn. I det første hele driftsåret, 2006, omsatte vi for 150.000 kroner. Året etter var det 450.000 kroner. Da må man spise mye nudler.

– Hva var det som fikk driften til å bli lønnsom?

– Vi startet opp med å selge tjenester som folk kjøpte privat, gjerne som supplement til omsorg de fikk av det offentlige. Dette markedet var og er umodent og det er lite utvikling. På slutten av 2000-tallet overtok vi en virksomhet som het «Avlastningsteamet», som satt med konsesjon og avtale om å levere hjemmetjenester til kommunen. Dette fikk snøballen til å begynne og rulle og etter 2009 har vi hatt 40 prosent årlig vekst. Det er tjenester formidlet via kommunen som vokser, mens det private markedet beveger seg lite i Oslo-regionen. Vi leverer hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det siste vil si morgenstell, matomsorg – først og fremst middag –  kveldstell, renhold og andre praktiske gjøremål.

Fritt brukervalg

– Det borgerlige styret i Oslo innførte fritt brukervalg. Hva skjer med ordningen?

– Fritt brukervalg gjør at du skal kunne velge mellom flere tilbydere og finne en løsning som passer best for deg. Ordningen er fredet og skal ikke rokkes ved, selv om byen nå har rødgrønt styre.

– En utfordring i dagens konsesjonsmodell er at den ikke er tatt helt ut. Private leverandører slipper ikke til på like fot med kommunenes egne hjemmetjenester. De fleste brukerne tilfaller kommunen selv. De private leverandører har ikke en aktiv stemme når valget skal tas og går derfor systematisk glipp av oppdrag. Dette skjer til tross for at alle leverandørene som leverer til Oslo kommune har gjort seg kvalifiserte til å utføre tjenestene gjennom å ha blitt godkjente i anbudsprosessen.

– Her burde man skape nye politiske, byråkratiske løsninger som sikrer at den enkelte mottaker i sterkere grad enn i dag får tjenester som de er godt fornøyd med.

– Vi ønsker oss med andre ord like vilkår som gir bedre konkurranse mellom alle kvalifiserte tilbydere. Det er jo denne konkurransen som skal sikre at brukeren får bedre kvalitet og kan motta tjenester fra den beste leverandøren.