Slaktet både medier og politikere

AKTUELL BOK: Det var i forbindelse med en lanseringsdebatt for de to bøkene ”EU-kontrollen – Jakten på det egentlige EU” av Alf Ole Ask og Dag Yngland, samt boka ”Hva er EU godt for?” av Erik Oddvar Eriksen sist fredag, at Ask benyttet til å lange ut mot det han opplever som svakheter ved norske mediers dekning av EU. Han beskriver den norske allmenndekningen av EU som ”fragmentert”.

- Det er fortsatt en tendens til at man ser EU som en del av utenriksjournalistikken, til tross for at EUs lovgivning bare blir en større og større del av den norske. I tillegg ser man at de korrespondentene som fortsatt finnes i Brussel nå er ”Europa-korrespondenter” med lange dager og ansvar for hele Europa, sier Ask til Ukeavisen Ledelse.

Han mener imidlertid ikke at alt er mørkt når det gjelder dekningen av EU. Men han mener det på mange måter er slik at det er i de minste og mest spesialiserte mediene at man kan finne mye av den gode EU- og EØS-journalistikken.

- Særlig kan man finne mye god EU-journalistikk i fagbladene, som for eksempel Advokatbladet og Teknisk Ukeblad. Det er gjerne i de mer allmenne mediene at fragmenteringen er størst, mener han.

Gir journalister og EØS skylda

Europaminister Vidar Helgesen, som også deltok i debatten, mener både journalistene selv og EØS-tilknytningens klare ulemper som må dele skylden for at det blir lite dekning av hvordan EU-prosessene påvirker norsk politikk og dagligliv. Særlig mener han mangelen på norske politikere gjør det hele mindre interessant for norske politiske redaksjoner.

- Slik situasjonen er nå er EU-debattene bare lokale på virkningssiden, og norske politikere er ikke beslutningstakere. De store spørsmålene forsvinner i mediene fordi norske politikere ikke er aktører, mener han.

Samtidig mener han heller ikke journalistene kjenner sin besøkelsestid når regjeringen faktisk forsøker å orientere om hva som skjer i EU, og hvordan EØS-avtalen kan gjøre at vi blir påvirket av det.

- Jeg orienterer to ganger i halvåret Stortinget om Norges forhold til EØS, og det finnes omtrent ikke journalister i salen under de redegjørelsene. Politiske debatter lever av medieinteresse, og når journalister ikke skriver om dette er det fryktelig vanskelig for oss å få til en større Europa-debatt, sier han.

- Stoffet er komplisert

Aftenposten-journalist Ask har, som Brussel-korrespondent for både Dagens Næringsliv og Aftenposten, lang erfaring med å oversette EU-byråkratenes noe innfløkte terminologi til et forståelig norsk. Han mener den norske EU-journalistikken tradisjonelt har vært for komplisert.

- Tidligere var du ikke ordentlig EU-journalist før du skrev ”aquis”, i stedet for ”lover og regler”. Det bidro helt klart til en fremmedgjøring, som gjorde et viktig tema vanskelig tilgjengelig for folk, mener han.

At dette er viktig mener forsker Erik Oddvar Eriksen at er åpenbart. Han mener EØS-avtalens politiske problemer bør diskuteres nærmere.

- EØS-avtalen har voldsomme konstitusjonelle problemer, fordi vi mottar lovgivning vedtatt av andre enn de folket selv har valgt. Jeg vet ikke om noe annet land med respekt for seg selv som ville godtatt en slik ordning, sier Eriksen.

Tror ikke på ny EU-debatt

Som alle debatter som på ett eller annet vis omhandler Norges forhold til EU kretset også denne sakte, men sikkert, tilbake til spørsmålet om ja eller nei til norsk EU-medlemskap. Europaministeren, som selv er erklært medlemskapstilhenger, har liten tro på at en større debatt om EØS-avtalens demokratiske og konstitusjonelle utfordringer, kanskje også i kombinasjon med vanskeligere tider økonomisk, vil framprovosere en ny medlemskapsdebatt.

- EØS-avtalen er en avtale som er ubekvem for norske politikere, og følgelig er vi ikke interessert i å snakke om den. Det eneste som er verre er en ny medlemskapsdebatt, og jeg tror nesten ikke det finnes grenser for hva det politiske Norge vil tåle for å unngå akkurat det.