Skole desidert mest omtalt i storbyene

Målingen er foretatt blant alle typer medier på søkemotoren Retriever og avgrenset til de siste 30 dagene. Fordi kommunevalget 2015 i stor grad står om de store byene ønsket vi å undersøke hvilke saker som har fått meste omtale i de fem største byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Sakene vi søkte på var: Eldreomsorg, veibygging, eiendomsskatt, kommunereform og skole.

Av de totalt 3504 sakene var det over fire ganger så mange treff på søkeordet «skole» som de neste sakene eldreomsorg (14,8 5) og eiendomsskatt (14,9 %). Minst omtalt var veibygging med 1 % og kommunereform med 6,4 %.

– At skole kommer øverst er ikke noe overraskende, sier valganalytiker og statsviter Svein Tore Marthinsen, som er frittstående analytiker av valg og norsk politikk. – Det som er tydelig de senere årene er at det ikke er en sak, men flere som preger valgene. Dagsorden har dermed blitt mer fragmentert. Samtidig skal vi huske på at dagens valgkamp foregår på mange flere arenaer enn tidligere, ikke mint på sosiale medier og ute i felten på møter, husbesøk og stands. Men på de sakene dere har valgt ut stemmer det med mitt bilde, sier han.

Variasjoner

Men her er det til dels store variasjoner mellom byene.

Skole er nokså jevnt fordelt mellom byene, hvor Oslo ligger lavest og Bergen høyest, alle over 60 prosent. Oslo er desidert mest opptatt av eiendomsskatt, mens Trondheim er minst. Bortsett fra i Trondheim har disse byene de senere årene vært til dels solide Høyre-bastioner, hvor Høyre per dato sitter med ordføreren, og kan få jobben i Trondheim også. Selv om Høyre sentralt er imot eiendomsskatt, finnes skatten nå i Høyre-kommunene Kristiansand, Stavanger og kanskje kommer den i Bergen også, mens Høyre i Oslo nå fronter landets tydeligste nei til innføringen av skatten. Argumentene er at med landets høyeste boligpriser og følgelig verdivurdering, vil en slik skatt kunne slå svært skjevt ut sosialt. Partiet frykter også mindre næringsetablering og skatteflukt til nærliggende kommuner uten eiendomsskatt, som Bærum og Asker, begge Høyre-kommuner.

I følge SSB har 341 av Norges 428 kommuner nå innført eiendomsskatt, hvorav 78 av disse er Høyre-styrte kommuner, av til sammen 117 Høyre-kommuner. 6 av 11 Frp-kommuner har eiendomsskatt. I 2013 fikk kommunene inn til sammen 8,9 milliarder på denne skatten, og av disse har 199 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen

Fordi Høyere er så dominerende i de norske storbyene har Ap satt alt inn på å vinne noen av dem tilbake -Jeg har som et mål at vi skal ha styringen i flere av de største byene enn i dag når valget er over. Men jeg setter ikke noe tall, og vil ikke peke ut enkeltbyer, har Ap-leder Jonas Gahr Støre uttalt til Aftenposten.

Blant Norges 20 største byer er det særlig èn som utmerker seg: I Sarpsborg har Ap hatt ordføreren sammenhengende siden 1913. Før sommeren lå partiet an til å vinne Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø og Stavanger. Å vinne hovedstaden vil være symbolsk viktig for Ap, siden det blir den første prøvesteinen på å ta tilbake regjeringsmakten i 2017.

Lommeboka bestemmer

‘Det er ingen som lenger betviler at fremtidens befolkningsvekst kommer i og rundt de store byene/regionene – enten Sp liker det eller ikke, som det gjør i alle andre land også. Fremtiden handler om byer og regioner, som vokser for hvert år. Andel av befolkningen som bor i tettsteder har ifølge SSB økt til 80 prosent per 1. januar 2014. Derfor har Arbeiderpartiet tenkt mye omkring byutvikling og vedtok en egen storbystrategi på landsmøtet i april.

Men en gjennomgang av alle partienes egne prioriteringer foran valget, presentert i Ukeavisen ledelse i begynnelsen av august, viste ingen soleklar prioritering av storbyrelaterte problemstillinger. «Kollektiv og miljø», «ren luft», «grønn bærekraft» var utsagn som kan relateres til byutvikling og som gikk igjen i ulike varianter. Dette sier noe også om hva partisekretariatene anser som de viktigste sakene og hva de ønsker – og vil – mene noe om. Siden eiendomsskatt åpenbart er en så varm potet innad i Høyre, vil det åpenbart være uklokt for sentralledelsen å komme med altfor sterk signaler i denne saken.

-Et flertall av norske kommuner har jo nå eiendomsskatt, også i et klart flertall av Høyre-kommunene, og dette er nok et ømt punkt innad i Høyre, sier Marthinsen. Eiendomsskatt er det eneste skattespørsmålet som er igjen i kommunene, og om man legger til det ideologiske perspektivet her, er det ikke så ratt at dette engasjerer og blir omtalt i de store beyen. At kommunereform ikke kommer lenger opp kan vel tolkes dit hen at disse byene vil forbli egne kommuner, og kanskje vokse, slik tilfellet kan bli i Stavanger, hvor man jo diskuterer en sammenslåing av Stavanger og Sandnes. Der hvor små-kommuner står i fare for å bli slått sammen, vil dette naturlig nok engasjerer mye mer. Analysen jo også at skole alltid er noe som engasjerer og angår folk, enten det er kommunevalg eller stortingsvalg, sier han.

Stikkordene for dagens byutvikling er miljø, klimanøytralt, færre biler, flere sykkelstier, mer grønt og kompakt. Blant de mest kontroversielle forslagene er de som går på mindre plass til biler i indre by, mindre veiutbygging, færre parkeringsplasser, fortetning og markautbygging.  

Men i de store byene, hvor altså Høyer har hatt makten i lang tid, er ikke dette lenger noe som mobiliserer og får det gamle «grosserer»-Høyre til sette rødvinen i halsen, slik det kunne gjort for 20 år siden. Men i dag er også de fleste moderne Høyre-velgere, og særlig de yngre, for alt dette - og bedre vei der vi trenger det. Nå er det stort sett bare Frp som får pustebesvær når man vil redusere bilbruken i storbyene.

Ellers som sivilarkitekt og professor ved Institutt for byforming og planlegging ved NTNU, Dag Kittang, har uttrykt det overfor Ukeavisen ledelse: -Bompenger er tradisjonelt ingen vinnersak, men jeg tror innbyggerne i Trondheim har skjønt at pengene kommunen får inn bidrar til en faktisk endring, gjennom oppgradering og utbygging av sykkelstier og gangstier. De ser at de utgjør en forskjell og bidrar til endring.