Skal finne fremtidens bonde

Den nye "lettvektstraktoren" har vendbart førerhus, individuell styring og drift på hvert hjul, samt tre ganger større hydraulisk effekt til drift av redskaper og 35 prosent lavere marktrykk enn tradisjonelle traktorer med samme ytelse. Traktoren er bygd i aluminium for å gjøre den så lett at den ikke presser sammen og ødelegger strukturen i åkerjorden. Utviklingen av traktoren har skjedd i samarbeid mellom Hydro Aluminium AS og Institutt for tekniske fag ved Norges landbrukshøgskole (NLH), skriver Norges Forskningsråd. Nå jobber Forskningsparken i Ås for å skaffe flere investorer i tillegg til Hydro. Men mange andre forhold påvirker nå utviklingen av bondeyrket. 

Matrester blir gjødsel

Forskerne er nå svært opptatt av at Miljøverndepartementet har pålagt alle landets kommuner å innføre kildesortering. I praksis betyr dette at det ikke er lov å hive matrester på fyllinga lenger. Kommunene skal “unngå deponering av organisk materiale”. Dermed oppstår det et behov for nye tekniske løsninger.

- Det finnes derfor stort rom for forbedringer. Vi er i ferd med å utvikle en alternativ metode som gir færre ulemper og bedre økonomi. Matavfallet kan isteden legges i en nedgravd og lufttett dunk som tømmes annethvert år, sier forskningsleder Odd Jarle Skjelhaugen ved Miljørettet teknologi- og næringsutvikling (MTN) ved Forskningsparken i Ås, som er tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidligere Landbrukshøyskolen).

Et forprosjekt viser at matavfallet konserverer seg selv og kan hentes med en vanlig tankbil. Det oppstår ingen problemer verken med lukt, fluer, rotter eller andre dyr, og produktet kan behandles med våtkompostering og brukes som gjødsel i landbruket. Metoden reduserer transportkostnadene og tapene av næringsstoffer, og gir bonden et bedre produkt. Ifølge Skjelhaugen er det meste av teknologien allerede utviklet. De forsker nå på dunken som skal brukes av husstandene: hvordan den skal utformes, hvor langt ned den må graves, osv.

Utvidet kretsløp

Forskerne mener dette uviklingsarbeidet ser på hele bondens rolle og hvordan han kan inngå i et bioøkonomisk kretsløp som bidrar til å fjerne miljøverstingstempelet. De mener at morgendagens bonde rett og slett kan tjene penger på å motta avfallsstoffer og prosessere dem, samtidig som han løser et samfunnsmessig avfallsproblem.

Også vanlig avløpsslam kan kjøres gjennom den samme kjeden av lagring, våtkompostering og gjødsling. Ett gjennomsnittlig gårdsbruk trenger mellom 300 og 500 husstander for å få nok matavfall til å gjøre prosessen lønnsom.

- Det kan bli snakk om at et par bønder i hver kommune blir miljøoperatører for kommunen. Vi har allerede vunnet gode erfaringer med teknikken i fire kommuner, hvor man riktignok bruker avløpsslam sammen med matavfallet. I disse kommunene har hver bonde fått en ekstrainntekt som tilsvarer fra et halvt til ett årsverk, sier Skjelhaugen til forskning.no.