Ser på minstestandarder for velferdstjenester

Det var ifølge EU/EØS-nytt den franske regjeringstenketanken France Stratégie som i desember presenterte forslaget om en europeisk arbeidsledighetsforsikring og en standardisert minstelønn i et forsøk på å bevare den europeiske sosiale modellen. I følge nettavisen EUobserver er området et politisk minefelt, siden EU i utgangspunktet har liten innflytelse på sosiale velferdstjenester. Det skal være bred enighet blant medlemslandene om å bevare det slik.

Dette kommer samtidig som EU nå gjennomfører store og krevende reformer innenfor transport, digitale tjenester og opphavsrett. Særlig transportsektoren har vært gjenstand for mye debatt, hvor den nordiske fagbevegelsen frykter sosial dumping og harmonisering nedover, som en følge av at stadig flere utenlandske sjåfører, særlig fra lavkostland i Øst-Europa, utfører transportoppdrag i Norge.

Fagbevegelsen stritter derfor imot ønsket fra andre EU-land om en felles minstelønn av frykt for at de kan gå ned i lønn.

I et forsøk på i hindre uheldige utslag av et fritt arbeidsmarked innfører Norge fra 1. juli allmenngjøring av sjåførenes tariffavtale innen turbilsektoren i Norge. Transportarbeiderforbundet, som er tilsluttet LO, tror denne allmenngjøringen gi både samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske fordeler i tillegg til at man får redusert den sosiale dumpingen i bransjen.

Store forskjeller

Det er enorme lønnsforskjeller i EU fra land til land, fra Luxembourgs 11,1 euro (NOK 95 kroner) til Bulgarias ene euro per arbeidstime. Det norske snittlønnen ligger nå mellom 150 og 200 kroner timen.  Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt til å lovfeste minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. Norge har ingen lovfestet minstelønn, men allmenngjorte tariffavtaler innen spesifikke arbeidsområder.  

23 av totalt 28 EU-land har lovfestet minstelønn. De lovfestede satsene ligger på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn. Tariffavtaledekningen i europeiske land varierer fra svært høy til svært lav. Bare tre land i EU – Italia, Danmark og Sverige – har ikke lovfestet minstelønn. Utenfor EU er det Island, Norge og Sveits som ikke har innført dette.

Det var i fjor sommer at den nyvalgte EU-president i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, tok til orde for at EU burde pålegge medlemslandene å ha en minstestandard for lønn. Samtidig innførte EUs økonomiske lokomotiv og mønsterelev – Tyskland – for første gang en minstelønn, med virkning fra 1. januar i år.   

Samtidig sliter Europa med en arbeidsledighet på rundt 10 prosent av den totale arbeidsstyrken og over 20 % for ungdom. Ungdomsledigheten i land som Spania, Portugal og Hellas har lenge ligget mye over dette, i Spania opp mot 50 %, noe som har skapt sosial uro og sterk misnøye. Ledigheten i Norge er nå på 4,1 %. I kjølvannet av finanskrisen med vedvarende store økonomiske utfordringer for særlig Spania, Portugal og Hellas, er sosiale ordninger og generell velferd strammet inn. I tilfelle av an statskonkurs i Helles, står de fleste sosiale ordningene i landet i fare for å kollapse. Det er spesielt svært gunstige statspensjoner som har vært med å knekke økonomien. Den såkalte troikaen som nå forhandler om de økonomiske betingelsene for Hellas, har blant annet krevd en drastisk reduksjon av statlige pensjonsutgifter.

Fattigdom

I følge tall fra Eurostat står 27 millioner europeiske barn i fare for å falle utenfor samfunnet på grunn av fattigdom. I EU-land som Sverige, Tyskland og Sveits tilhører 20 prosent av barna lavinntekts-familier.

Men det er åpenbart at EU ikke er enig med seg selv her, for i en orienteringsdebatt om Kommisjonens prioriteringer for EUs sosial- og arbeidspolitikk, sa arbeidskommissær Marianne Thyssen at de ser på muligheten for å legge frem lovforslag for å styrke den sosiale delen av det europeiske samarbeidet, herunder minstestandarder for velferdstjenester som arbeidsløshetstrygd, en minimumsinntekt, tilgang til barnepass og grunnleggende helsetjenester.

Ifølge EU/EØS-nytt, som siterer danske Altinget.dk, ønsker ikke Kommisjonen et europeisk velferdssystem med like regler for alle medlemslandene, men heller minstekrav basert på forhold i det enkelte land. Det skal ligge felles mål til grunn, for eksempel at det ikke skal være for stor forskjell mellom den inntekten man har når man er i arbeid, og inntekt ved arbeidsledighet.

Thyssen bemerket at medlemslandene med god arbeidsmarkedspolitikk sammen med effektive sosiale beskyttelsessystemer hadde klart seg best gjennom den økonomiske krisen. Kommisjonen vil også se på muligheten for å styrke arbeidsvilkår, sikkerhetsregler og mobilitet på EUs arbeidsmarkeder. Den franske tenketanken oppfordrer nå EU til å modernisere sin velferdsstat.