Selv dyster spådom gir vekst for Norge

NAV anslår at ledigheten vil øke med 10 000 personer neste år. Det er oljefylket Rogaland og nabofylkene som opplever den kraftigste økningen. Og ifølge NAVs prognose vil økningen bare fortsette de to neste årene. I 2016 og 2017 venter NAV at 90 000 skal gå uten jobb, det tilsvarer en ledighet på 3,3 prosent slik NAV beregner det. Forrige gang ledigheten var like høy het Norges statsminister Kjell Magne Bondevik og Norge hadde året før tapt EM-playoffen i fotball mot Spania.

 

Det er lite hjelp å hente fra utlandet. Veksten i Europa viser få tegn på å ta seg opp. Omsider har krisestemningen også nådd SSB. Der har man nå sett på sett på hva som kan skje med oss dersom internasjonal økonomi utvikler seg svakere enn hva de først hadde sett for seg. Svaret er nesten dobbelt så høy ledighet i 2022 som i dag.

 

Ifølge SSB startet konjunkturnedgangen i Norge for ett år siden i 3. Kvartal 2014. Det er ikke snakk om resesjon, økonomien vokser fortsatt, men vare såvidt. De siste to kvartalene viser foreløpige sesongjusterte tall en vekst i BNP på høyst forsiktige 1 prosent. Det er en økonomi i krabbegir, og det er selvsagt oljeprisfallet som har skylden.

 

Når SSB nå ser inn i krystallkulen er det ingen tegn til at olje skal bli dyrt igjen. SSB tror den lave oljeprisen vil føre til lavere investeringstakt i Nordsjøen også. Men alt i alt blir det ikke så galt. Arbeidsledigheten når toppen i 2016 og vare til i hvert fall 2018, spår de.

 

Svekkelsen av kronen er den viktigste grunnen til at det ikke blir så ille. SSB tror den effekten vil styrke eksportindustrien så mye at den vil ta av for mye av problemene i oljebransjen. Dessuten er Siv Jensens statsbudsjett relativt heftig. Med eller uten ekstra bevilgninger til asylantene vil statens pengebruk bidra til å holde dampen oppe.

 

Men hva som skjer i utlandet, er fortsatt den store usikkerheten. Det er derfor sjeføkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen har laget et scenario for den internasjonale økonomiske utviklingen på oppdrag av SSB. Han har kalt scenarioet «syv magre år». Det betyr en forutsetning om oljepris på 60 dollar per fat helt frem til 2022, lave renter hos oss og i nabolandene og vedvarende lav kapasitetsutnytting.

 

– Forutsetningen om at verdensøkonomien vil slite i mange år fremover, er delvis basert på demografiske argumenter. De fleste rike land og mange fremvoksende økonomier har aldrende befolkninger. I Kina er yrkesbefolkningen fallende, sier Andreassen i et innlegg på bloggen sin om scenarioet.

Kinas fallende yrkesbefolkning vil muligens stabilisere seg nå som landet har avsluttet ettbarnspolitikken, men det vil ta minst 18 år før de nye barnekullene når arbeidsfør alder.

 

Et annen argument for økonomi-pessimistene er gjeldsbyrden. 

 

– Der USA og de såkalte PIGS-landene var vekstmotor for verden i årene frem til 2008, takket være sterk gjeldsøkning, har de fremvoksende økonomier spilt mye av den samme rollen i årene 2009-2014. Nå må også de bremse sin gjeldsoppbygging. I dag er det ikke lett å se hvem som skal bevilge seg en ny kredittfinansiert oppgang, og dermed hjelpe verdensøkonomien til å nå en ny høykonjunktur, fortsetter han.

 

Til slutt har han tatt høyde for strammere finanspolitikk i utlandet, men også i Norge. Det begrunnes med at vi må være forsiktigere enn vi var da vi økte bruken av oljepenger raskt.

Og når disse forutsetningene kjøres i SSBs økonomiske KVARTS-modell, blir det klart at de magre årene for utlandet vil bli ganske magre her til lands også. Utviklingen Andreassen forutsetter vil bidra til svakere vekst enn i SSBs prognose. Det vil heller ikke komme en liten opptur fra 2016, og eksporten vil ikke ta seg opp igjen som følge av valutasvekkelsen. Arbeidsledigheten vil fortsette å øke gjennom beregningsperioden og nå 6 prosent i 2022. Men Andreassen synes ikke bildet er dystert.

 

Men det blir kanskje en fattig trøst for mange. Han tror også utviklingen vil medføre svært lav lønns- og prisvekst for folk flest.

 

– Uten at renten holdes nær null, vil det gå helt galt med norsk økonomi. Konsumvekst blir den viktigste systematiske vekstimpulsen i norsk økonomi i disse årene. Og norske husholdninger må aksle en stadig større gjeldsbyrde for å makte å øke forbruket, da lønnsveksten blir svært beskjeden, sier han.

 

– Bra analyse, skriver økonomiprofessor ved UiO, Steinar Strøm, i en kommentar til scenarioet.