Samkjøring gir grønnere byer

– Vi kommer til å bo tettere i fremtiden, og i en kompakt by blir det enda mer effektivt å dele på transportmidlene, sier forsker Lars Böcker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo til UiO/forskning.no http://forskning.no.

Det er flere fordeler ved å delta i en såkalt bilring, hvor medlemmer deler på bil ved behov eller en abonnementsordning hvor man lokaliserer nærmeste bil når man skal av gårde. Brukerne slipper å tenke på faste utgifter, parkeringsproblemer, forsikring, lading eller fylling av drivstoff.

Fremtidsbyen begynner å avtegne se nå – også i Norge. Vi kommer til å bo tettere, høyere, nærmere kollektivlinjene, med bedre sykkelveier, gjerne på en el-sykkel. For byene kan ikke bli mer forurenset enn de er nå; de må bli grønnere og renere. Dette er noe bilindustrien har tatt innover seg for flere år siden ved å utvikle mer kompakte og lang mer miljøvennlige og energieffektive biler, helst på elektrisitet. Når vi bor trangere må det kompenseres ved å bygge flere grønne lunger, slik man ser hvordan gresset gror på stadig flere nye tak, som blir en liten oase for beboerne. For ikke så mange år siden var tak et tak hvor vaktmesteren i gården sørget at man ikke fikk oppholde seg selv om det var flatt. Og ellers fulgte reglene og heller ikke lå på gresset.  

Dele for å glede

Nå er både såkalt samkjøring og bildeling voksende trender som inngår i den nye deleøkonomien. Det mest kjente eksempelet er Airbnb, et selskap som formidler utleie av privatrom til reisende verden over. Kompiskjøring har eksistert i mange år, men nå er det også stadig færre yngre som har egen bil. Bildeling har tatt av de siste fem årene, og forventes å vokse 36 prosent per år fram mot 2020.

Samtidig har gjennomsnittsalderen for å ta førerkorteksamen også steget de senere årene, og flere velger å utsette den. Lappen er ikke lenger noe man «må» ha når man er 18, med mindre man bor i grisgrendte strøk med dårlige kommunikasjoner.

I den nye klima- og energistrategien for hovedstaden settes det ambisiøse mål for å kutte klimagassutslippene. Oslo skal gjennom et grønt skifte, og det krever en rekke innovative løsninger. Transport og samferdsel er et av nøkkelområdene. Selv om Oslos befolkning vokser, er målet at all økning i transport skal være klimavennlig. For å nå et slikt mål, kan dessuten bildeling eller samkjøring være et nyttig virkemiddel. Også i EUs energiplan legges det vekt på slike nyskapende løsninger. Planen slår fast at potensialet for tjenester og smart teknologi som kombinerer energi, transport og digital teknologi er enormt. I EU bor så mange som 72 prosent av befolkningen i byer, og byene står for 70 prosent av energibruken.

– Bildeling og samkjøring er fenomener som er drevet fram av ny informasjonsteknologi. Finanskrisen har også spilt en rolle. Med lavere inntekt ser folk på inntjeningsmuligheter i dagliglivet, sier  byforsker Böcker. Han mener at kongstanken er å få tilgang til kjøretøyet når behovet melder seg.

Mer kollektivtransport

Internasjonalt kalles dette for «delemobilitet».

I følge en fersk rapport fra Berkeley-universitet i USA, skrevet av forskerne Susan Shaheen og Nelson Chan, har delemobilitet hatt en enorm innflytelse på mange byer. Ulike transportformer er mer tilgjengelige samtidig som antallet privateide biler reduseres.  

I 2014 var det 23 bildelingsoperatører i USA. Disse hadde 1,3 millioner medlemmer som delte på 19 000 biler. Forskerne ved forskningssenteret Transportation sustainability research center ved Berkeley-universitetet undersøkte konsekvensene blant 9500 bildelere.

25 prosent av de spurte hadde solgt bilen sin, og like mange hadde utsatt å kjøpe et nytt kjøretøy. Forskerne konkluderte med at en delebil erstattet mellom 9 og 13 privateide biler. For én familie innebar det klimagasskutt på rundt 40 prosent.

Et annet positivt funn var at de som delte bil, også økte bruken av kollektivtransport, sykkel og gange. Det var også penger å spare, anslagsvis mellom 1200 og 3500 kroner per husholdning etter at de tok i bruk bildeling.

– Deleøkonomien matcher den som har et overskuddsprodukt eller tjeneste, med den som vil forbruke noe. Det er et økonomisk fenomen i sterk vekst, forteller Böcker til forskning.no.