Samfunn: Norden på topp i europeisk ­digi-rangering

I rangeringen kommer London på topp, deretter Amsterdam og så de andre nordiske hovedstedene med henholdsvis Stockholm som nummer tre, Helsinki nummer fire og København som nummer fem.

Det er den britiske tenketanken Nesta som har laget rangeringen i samarbeid med European Digital Forum, et EU-støttet forum som skal stimulere vekst og nyskaping i Europas digitale økonomi gjennom å fremme forståelsen for digitalt entreprenørskap og innovasjon over hele Europa.

Nesta, som står for National Endowment for Science Technology and the Arts, ble startet av den britiske regjeringen i 1997 for å fremme kreativitet, talent og innovasjon på tvers av et bredt spekter områder og interesser. Nesta er langt på vei en blanding av Innovasjon Norge, Doga og litt Kulturrådet. Etableringen skjedde etter at myndighetene så en markant vekst innenfor den såkalte kreative økonomien, en vekst de ønsket å stimulere.        

I rangeringen har Nesta vektet følgende ­indikatorer:

• Tilgang til risikokapital
• Forretningsklima
• Digital infrastruktur
• Kunnskaper
• Entreprenørkultur
• Kunnskapsspredning (Knowledge ­Spillovers)
• Livsstil
• Marked
• Mentoring/administrativ hjelp
• Ikke-digital infrastruktur

Nesta erkjenner at det finnes en hel rekke andre lignende kåringer i Europa, men at mange av dem ikke tar opp i seg de spesielle egenskapene som gjelder for digitalt entreprenørskap. I denne kåringen mener de at de har klart å fokusere spesifikt på det som betyr noe for digitalt entreprenørskap, blant annet med å kartlegge behovene hos entreprenørene.

På grunn av det norske utenforskapet i EU, er Norge ikke med, men interesseorganisasjonen IKT-Norge, mener at Oslo ville ha havnet et sted rundt København, det vil si blant de 10 beste.

Slik skal vi slå svenskene

På spørsmål om hva som skal til for å «slå svenskene» svarer en offensiv direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen, med en smørbrødliste, som blant annet inneholder følgende punkter:

Opsjonsbeskatningen må endres og regelverk for forskuddsskatt må endres. I tillegg trenger vi et akselleratorprogram og samlokalisering for vekst, og vi må tørre å dyrke dyrke rockestjernene.

– Det er flere techselskaper med global suksess. Når politikere diskuterer omstilling og Norges fremtid er disse sjelden nevnt og ofte glemt, og kommer lett i skyggen av tradisjonell industri. Dette er Norges fremtidige merkevare, og vi må dyrke dem nå, sier han.

Endringen av opsjonsbeskatningen må endres slik at den virker som insentiv for ansatte i oppstartselskaper uten samme lønnsevne som etablerte selskaper, mens regelverket for innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende må endres slik at skatt betales inn etterskuddsvis per kvartal og ikke forskuddsvis.

«Vi mangler helt klart foreløpig de virkelige store investorene med tung industriell kapital, men det er mye som tyder på at noe er på gang her nå.»

Direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen

Stockholm sweetin

At Stockholm kommer på pallen er ikke så rart. Ifølge Startup Hubs Europa er det omtrent 8000 nystartede digitale firmaer i Stockholm, med nesten 52 000 ansatte. I de foregående tiårene har Stockholms nye firmaer innenfor den digitale økonomien klart å skaffe tilveie 1,8 milliarder euro i investeringer. Blant de andre faktorene som gjøre at ­Stockholm havner langt oppe på listen er:

• En rekke suksesshistorier; det er bare London som har flere såkalte «unicorns», enhjørninger, som er betegnelsen på digitale selskaper som blir en suksess. Kjente eksempler er Uber og AirnBnB og Spotify
• Kunnskapsrik og høyt utdannet befolkning, inkludert meget gode engelskkunnskaper
• Øverst i European Innovation Union Scoreboard 2015
• Støtte fra regjeringen og offentlig myndigheter
• Optimistisk syn på entreprenørskap, men lavere appetitt for risiko enn de fleste andre europeiske land

Og at det kan dreie seg om enorme verdier er det ingen tvil om. Nylig ble spillselskapet Mojang, som står bak MineCraft, solgt for nærmere 20 milliarder norske kroner. Med antatt 100 millioner daglige brukere er det ett av verdens mest populære dataspill i alle årsklasser. Den amerikanske meldingstjenesten Snapchat opplevde en verdistigning på 1200 prosent i løpet av fire måneder, mens det omstridte drosjeselskapet Uber er nå verdsatt til 40 milliarder dollar. Uber ble grunnlagt i San Francisco i 2009 og er nå tilstede i 53 land, med en omsetning som har passert 1 milliard dollar.

Opphetet

I et så opphetet «tech-marked», hvor det kan være eventyrlige gevinster å hente dersom man kommer seg tidlig inn, begynner mye av den «gamle» industrikapitalen nå å bevege på seg. Ett av de mest avgjørende forholdene for å skape et godt klima for oppstarts-bedrifter er tilgangen på risikokapital, vanligvis fra profesjonelle Venture Capital fond. Fordi kapitalbehovet til mange av de unge oppstartbedriftene kan være svært beskjedne, har tilveksten av mikrofond øket voldsomt de senere årene. Svenske Veckans Affärer skriver at antall mikrofond har mangedoblet seg de senere årene. Ifølge det amerikanske risikofondet Bullpen Capital kom det til 85 nye fond i USA i 2014, mens de innen 2015 regner de med at det vil være ytterligere 100. Et mikrofond har en kapital som ikke overstiger 50 millioner dollar.

De mange svenske tech-suksessene endrer også tilgangen på kapital i Sverige skriver Veckans Affärer. I et aksjesalg som har frigjort 3 milliarder kroner skal brødrene Erik, Magnus og Gustaf Brandberg investere i start-upfirmaer. Skypegründeren Niklas Zennström skal nå bruke sine mange milliarder til løfte andre unge firmaer.

– Vi mangler helt klart foreløpig de virkelige store investorene med tung industriell kapital, men det er mye som tyder på at noe er på gang her nå, som en konsekvens av en markant nedgang i oljerelatert  virksomhet, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge.  

Ifølge IKT Norge har New York i løpet av kort tid utviklet seg til å bli det nest største og raskest voksende startup-markedet i verden. Det største er fortsatt Silicon Valley i California. I dag har over 10 prosent av Fortunes 500 topprankede selskaper sitt hovedkvarter i eller rundt New York, en større tetthetsgrad enn noe annet sted i USA. New York har gått fra å være et sted tilnærmet blottet for høyteknologiindustri til å bli en av de mest attraktive vertskapsbyene for innovasjon. I løpet av tre år tiltrekker byen seg mer enn 3 milliarder USD i investeringer i teknologisektoren. Dette er ifølge IKT- Norge fortsatt et langt stykke bak San Francisco Bay Area, men godt forbi Boston og alle andre teknologihubber i USA. Mellom 2003 og 2013 vokste de lokale investeringene i sektoren med 240 prosent, noe som tilsvarer en vekst på 13,3 prosent i året (sammenlignet med 6,4 i Silicon Valley, og –1,7 i Massachusetts).

I vår startet man derfor et samarbeid initiert av det norske Generalkonsulatet i NY, Oslo Business Region, MashUp og IKT-Norge. Mange av de unge norske tech-selskapene ser nå på New York som et mulig førstested for sin ide/teknologi i USA. Mens teknologiutviklingen primært forgår på vestkysten (Silicon Valley), finnes markedet og kundene på østkysten.

Ett av de viktigste grepene IKT-Norge mener at Norge kan ta, er å få på plass flere samlokaliserings-arenaer, i et fysisk kontorfellesskap, som på hipster gründersk kalles for «co-working space». Slike samlokaliseringer kan gi tilgang til nettverk, kunder og kapital. Akselleratorprogram er også viktig. De ønsker derfor en kobling mellom utdanningsinstitusjoner og gründerselskaper for å få flere til å satse. De vil også at såkalte «engleinvestorer» går direkte til bedriftene, uten mellommenn.

– Regjeringen foreslår å øke støtte til forretningsengler med 50 millioner som vil utløse minst 100 millioner til bedrifter med vekstpotensiale. Det er bra, men vi forventer at ordningen kommer direkte til bedriftene og ikke til fordyrende mellomledd, sier Syversen. 

The European Digital City Index

 

London er den byen i Europa med flest oppstartsbedrifter innen den digitale økonomien.

 

Her er de 20 beste

1. London
2. Amsterdam
3. Stockholm
4. Helsinki
5. København
6. Paris
7. Berlin
8. Dublin
9. Brussel
10. München
11. Cambridge
12. Madrid
13. Oxford
14. Barcelona
15. Wien
16. Stuttgart
17. Lisboa
18. Luxembourg
19. Praha
20. Tallinn