Samfunn: Har klart opplegg for integrering i mottak: Slik kan man få fortgang med integrering og bosetting

Torsdag møttes partiene på Stortinget til en ny runde for å sjekke om det kan bli en tverrpolitiske enighet om endringer i asyl- og flyktningpolitikken. Innstramminger, står øverst på regjeringens agenda i så måte, og den får nok med seg både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i en slik prioritering.

Men uansett hvor tøffe vi kan bli ved grensene og i returpolitikken overfor de som ikke har krav på beskyttelse, vil svært mange av de snart 30 000 som har kommet hittil år ha krav på beskyttelse. Det samme vil gjelde de drøyt 30 000 UDI antar vil komme neste år. 

Må regne med enda lenger tid i mottak

Fagfolk, eksperter og nærmest alle politikere, også i regjeringen, mener rask bosetting og deltakelse i arbeidslivet er det beste suksesskriteriet for en vellykket asyl- og flyktningpolitikk. Bosetting, arbeid og integrering av dem som har krav på beskyttelse i Norge, er samtidig det vanskeligste og mest kritisk i dagens situasjon.

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sitter det allerede 5140 asylsøkere på mottak og venter på bosetting i norske kommuner. Og flere vil det bli, for å si det forsiktig.

En fersk oppdatering fra IMDI viser at det behov for å bosette 18 000 flyktninger neste år. 4 400 av flyktningene vil være enslige mindreårige, skriver direktoratet på sine hjemmesider.

For 2017 anslår IMDI at forutsetningene i regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet tilsier at det kan bli behov for å bosette ytterligere 21 000 flyktninger i 2017. Direktoratet understreker at det ligger stor usikkerhet rundt anslaget for 2017.

– Dette er en krevende situasjon. Men den er fullt mulig å takle. Med den erfaringen vi har med kommunenes evne og vilje til å bosette stadig flere flyktninger, har jeg tro på at kommunene også vil håndtere denne nye utfordringen, sier IMDis direktør, Geir Barvik. IMDI ønsker ikke å mene noe om hvilke tiltak som kan settes i gang for å for å gi raskere bosetting. Det er et politisk spørsmål, heter det fra IMDI. 

Hittil i år er det bosatt drøyt 8000 asylsøkere i norske kommuner. Flest ble bosatt i løpet av oktober – da fikk 1196 personer ny bostedskommune i Norge. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting i kommune var ved utgangen av oktober på 8,6 måneder ifølge IMDI.

I tillegg kommer ventetiden mens asylsøknaden behandles. Det gjør at tiden i mottak for den enkelte asylsøker ligger på rundt 1,5 til 2 år før man bosettes i en kommune.

På grunn av den kraftig økningen i antall flyktninger og asylsøkere vil tiden i mottak øke av flere grunner: 

Behandlingstiden vil øke, da det er umulig å øke saksbehandlingskapasiteten like fort som ankomstene. Dessuten vil det ta lenger tid å skaffe nok boliger i kommene. Selv om kommunene er flinke til å bosette, øker behovet raskere enn tilgangen på boliger.

– Det betyr at botiden i mottak vil øke, konstaterte UDI-direktør Frode Forfang overfor Dagens perspektiv allerede for en måned siden.

«Det viser seg at jo lenger folk sitter i mottak, jo vanskeligere blir integreringen i det norske samfunnet»

Innstramminger har første prioritet

Regjeringen og deres støttepartier jobber i dag med både med å bli enige om statsbudsjettet for 2016, inkludert det såkalte tilleggsnummeret, og med å få til et forlik om asylpolitikken de nærmeste årene. Et forlik også opposisjonspartiene er invitert for å delta i. Regjeringen har foreløpig konsentrert seg om innstramminger i asylpolitikken. Særlig for Frp virker dette som det mest saliggjørende punktet. 

Det møter ikke ubetinget begeistring i Venstre og KrF.

– I denne situasjonen er det også nødvendig å diskutere tiltak som sikrer bedre integrering, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB.

Han vil blant annet sette kommunene enda bedre i stand til å bosette de tusenvis at asylsøkerne som man venter vil få opphold i landet.

Også Venstre mener det er nødvendig å starte integreringen så tidlig som mulig, blant annet ved å gi asylsøkerne mulighet til å jobbe mens de venter på at søknaden behandles.

– Det kan ikke være et ensidig fokus på innstramminger. Det må også være sånn at de som skal være her, må integreres raskt, sier André N. Skjelstad, kommunalpolitisk talsperson i Venstre til NTB.

Administrerende direktør i Hero – den største aktøren innen drift av asylmottak i Norge –  advarer mot ensidig fokus på innstramminger. Særlig når det gjelder forholdene på mottakene.

– Jeg vil advare mot å tro at det er mye å spare på å senke standarden på ordinære mottaksplasser. Det er krevende nok å holde akseptabel standard allerede, for å si det sånn, sier Tor Brekke i Hero.

– Lavere standard i mottakene lett kunne slå negativt ut, mener Hero-sjefen.

Det er enkel logikk. Jo tettere folk bor og jo lenger tid de bor tett, jo større blir frustrasjonen og jo høyere blir konfliktnivået.

Brekke mener det vil være mer lønnsomt på sikt å gjøre kommunene i stand til å bosette raskere.

– Flertallet av de som har kommet til nå har i utgangspunktet krav på beskyttelse. Jo raskere vi kan få dem inn som en del av samfunnet, jo bedre er det. Mer penger til bosettingstiltak i kommunene og mer bruk av selvbosetting, er en bedre løsning, mener Brekke.

Utålmodige immigranter og flyktninger på mottakssenteret i Råde i Østfold ser på listen over hvem som skal sendes videre til neste mottak. Daglig blir listen oppdatert.

Integreringsmottak

Tor Brekke viser til et pilotprosjekt som NHO Service har foreslått. Det dreier seg om etablering av såkalte «integreringsmottak». Det vil si at integreringsprosessen starter i mottakene og asylsøkerne får mer opplæring allerede der. Det innebærer blant annet at tiden på mottak brukes til arbeidstrening, språkopplæring og bistand til boligsøk.

– Hensikten er å kvalifisere den enkelte til selv å kunne skaffe seg jobb og bolig, forklarer Brekke.

Det kreves nytenkning for å klare den jobben samfunnet nå står overfor, mener han.

I et brev til Barne-, familie-, og inkluderingsdepartementet foreslår NHO Service å etablere en ny type «integreringsmottak» i fem ulike deler av landet.  

– Folk har mye større sjanser til å klare seg selv dersom man blir tidlig bosatt, sier seniorrådgiver i NHO Service, Lasse Tenden til Dagens Perspektiv. Han har ansvaret for asylbransjen i NHO Service, der 27 bedrifter er medlemmer i Nettverket for asylmottak.

Det er på vegne av disse bedriftene at NHO service nå ber om penger til oppstart av et prosjekt de kaller «Bosettingsprosjekt ved asylmottak» – eller opprettelsen av såkalte integreringsmottak.

Sånn som det funker i dag blir jo folk demotiverte. Sitter du to år i mottak, uten å komme i gang, er du på god vei til å bli sosialklient, mener Tenden.

– Det viser seg at jo lenger folk sitter i mottak, jo vanskeligere blir integreringen i det norske samfunnet, sier han.

Han og NHO Service mener den lange ventetiden i asylmottak og den “klientifiseringen” dette medfører i en sårbar periode er passiviserende for dem det gjelder, og representerer en regelrett sløsing med menneskelige ressurser. Med dagens modell starter fokuset på å finne egnet arbeid først etter mange måneder med passiv venting i mottak. Fokus bør endres, mener NHO. 

«Å måtte vente i rundt to år er fryktelig lang tid for et voksent menneske, som på vedtakstidspunktet er motivert for å starte et nytt liv i et nytt land for seg selv og sine nærmeste», heter det i NHO Service sin søknad til departementet.

Integreringsmottakene vil basere seg på undervisning, opplæring og bistand innen fire områder:

Norsk basis: Norskopplæring må starte så tidlig som mulig.

Selvbosetting: Bistand og hjelp til å finne egen bolig.

Arbeidslivskunnskap: Kartlegging av kompetanse og opplæring i spilleregler, plikter og rettigheter i norsk arbeidsliv.

Arbeidspraksis: Utplassering i bedrift, der arbeidsgiver vil bli fulgt tett opp med spørsmål om muligheter for overgang til ordinært arbeid før og under arbeidspraksisperioden.

Behov for bolig

Antall asylsøkere med oppholdstillatelse bosatt hittil i 2015 og behov i 2016 og 2017.

Hittil i år er litt over 8000 asylsøkere bosatt i norske kommuner, og fortsatt venter mer enn 5000 med oppholdstillatelse på bosetting. Prognosene for bosettingsbehov i 2016 og 2017 er mye, mye høyere. 

Kilde: IMDI.

«Skal utredes»

Regjeringen omtaler spørsmålet om integreringsmottak i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, men sier egentlig ikke annet enn at saken «skal utredes»:

«Passive opphold i mottak kan gjøre det vanskeligere for den enkelte senere å finne seg til rette i et lokalmiljø og å bli selvhjulpen. Konsekvensene av langvarige opphold i mottak for integreringen og hvordan det kan kompenseres gjennom oppretting av integreringsmottak for personer med vedtak om midlertidig opphold, skal utredes», står det i proposisjonen. 

Selv om regjeringen diskuterer asylpolitikk så fillene fyker med de andre politiske partiene i disse dager, er det ikke noe som tyder på at opprettelse av integreringsmottak vurderes som et av hastetiltakene. NHO Service og Nettverket for asylmottak trenger ifølge brevet til departementet drøyt tre millioner kroner i støtte for å sette i gang.

Politisk ledelsei departementet vil vente til våren med å ta stilling til spørsmålet.

– Vi arbeider nå med en stortingsmelding som skal legges fram til våren, og som vil fornye integreringspolitikken og bidra til raskere integrering, sier politisk rådgiver i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ronny Røste.

Han påpeker at rask overgang fra opphold i asylmottak til arbeid, blant annet er avhengig av at arbeidsgivere og frivillige organisasjoner er med å løser de utfordringer vi står overfor.  

– Regjeringen har allerede innledet et samarbeid med NHO og med en rekke frivillige organisasjoner for å ta alle gode krefter i bruk. Når det gjelder etablering av integreringsmottak så er dette omtalt i regjeringsplattformen. Vi vil komme tilbake til detaljer rundt dette til våren, sier Røste. 

Tor Brekke i Hero mener det er for lenge vente til våren med å ta stilling til en eventuell opprettelse av egne integreringsmottak.

– Det er behov for nytenkning og metodeutvikling på integreringsområdet. Vi synes det er for viktig til å vente med, sier Brekke til Ukeavisen Ledelse.