Samfunn: Det vanskeligste spørsmålet ble utsatt

For to uker siden ble den lenge bebudede nasjonale helse- og sykehusplanen lansert med brask og bram på flere sykehus i landet, og helseministeren er fortsatt på lanseringsturne med sin nye plan.

Men det er det ikke denne stortingsmeldingen som vil ta Høie inn i de helsepolitiske historiebøkene. Planen er mer en slags invitasjon til debatt enn en dristig strategi.

Den nasjonale helse- og sykehusplanen peker på endringsbehovet i helse- og sykehussektoren som følge av at vi blir flere, vi blir eldre, vi bosetter oss mer i byer og tettsteder og at medisinsk-teknologisk utvikling gjør at vi kan behandle mer og flere.

Professor Jan Grundt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) synes sykehusplanen er et konstruktivt dokument. 

– Det bidrar til å synliggjøre en del ting som tvinger oss til å ta noen tøffe beslutninger. Jeg tror det vil bli en fin debatt rundt de mange scenarioene ministeren har tegnet opp, sier han.

Han synes avgjørelsen om redusere aktivteten på lokalsykehusene er lett å forstå og vitner om at Høie viser tegn til å ville gjennomføre noen av de tunge avveiningene som kreves fremover.

– Jeg mener det er nød nok til at vi må ta både private og offentlige tjenester i bruk. Men når det er sagt er det ikke lurt å kutte ned på de offentlige tjenestene for å la private ta over, sier Grundt. 

Han mener utviklingen fremover vil kreve en nøye styring fra toppen. 

– Vi må være presise på hvor vi har behov for private tjenester. Grunnsubstansen vil alltid være de offentlige tjenstene, det er her de viktigste oppgavene må løses uansett. Men det at det er litt konkurranse mellom offentlig og privat, tror jeg er bare sunt, sier han.

Grundt ønsker seg et helsepolitisk forlik mellom partiene på Stortinget. I forkant av fremleggelsen av sykehusplanen satt helseministeren ned et utvalg ledet av Stener Kvinnsland som skal utrede konsekvensene av å endre foretaksmodellen, en politikk Høie lenge har siklet etter. Dette utvalget skal levere sin innstilling i desember 2016, og dermed kan den bli et tema i valgkampen i 2017.  

– Det som sykehusplanen ikke tar opp er behovet for en enighet om hvor man vil med helsevesenet i fremtiden. Utsettelsen av reformen av de regionale helseforetakene er ingen tjent med. Det ville være bedre om Ap og Høyre ikke knivet om dette, men ble enige. Jeg håper vi unngår at dette blir et spørsmål som kommer opp i forbindelse med Stortingsvalget i 2017. Da vil partiene gjerne fremstå uenige, og det blir enda vanskeligere å finne en løsning, sier Grundt.

Helsepolitisk talsmann for Venstre, Ketil Kjenseth, mener debatten i for stor grad er ført på kirurgenes premisser.

Det er mer vesentlig å diskutere hvordan vi skal organisere akuttmedisin i samarbeid med kommunehelsetjenestene og de prehospitale tjenestene som legevakt, mener han.

– Mange later til å tro at sykehusplanen bare handler om rødlistede sykehus som står i fare for nedlegging, men det gjør den ikke. Jeg er positivt innstilt til helheten, men kan ikke love noen støtte til regjeringens sykehusplan, sier Kjenseth til NTB.

Han tror uansett at det kommer til å bli endringer i sykehusplanen fordi man må se nærmere på lokale forhold når det gjelder akuttberedskapen.

– Den akuttmedisinske kjeden lokalt er livsviktig. Det mest akutte i norsk helsesektor er ikke hvilke fire-fem lokalsykehus som står i fare for å miste akuttkirurgi, men hvordan vi skal organisere akutt medisin og psykiatri i en kommunestruktur som stammer fra 1960-tallet da det knapt fantes sykebiler, sier Kjenseth.