President Vladimir Putin holder en tale ved Marinsky-operaen i St. Petersburg tidligere i år.
NTB Scanpix
Russland hever seg over menneskerettighetsdomstolen
President Vladimir Putin undertegnet loven tirsdag. Loven gir forfatningsdomstolen i Russland myndighet til å avgjøre hvorvidt dommer fra internasjonale domstoler skal fullbyrdes.
Rent praktisk betyr loven at Russland kan avvise avgjørelser fra blant annet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg når dommer er i strid med landets egen lovgiving.
– Beklagelig
– Det er beklagelig at loven ble behandlet så raskt uten en grundig høringsrunde som inkluderer det sivile samfunn. Vi må nå se nærmere på detaljene i loven og de siste tilføyelsene, slik at vi kan se hva loven vil bety i praksis, har Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland uttalt før loven ble undertegnet.
I juli slo en høyere russisk domstol fast at landet kan unnlate å rette seg etter avgjørelser fra EMD når avgjørelsen er i strid med Russlands grunnlov.
Avgjørelsen kom etter at Russland i EMD i fjor ble dømt til å betale aksjonærene i det oppløste oljeselskapet Yukos om lag 16 milliarder kroner i erstatning.
– Bør kunne løses
Putins signatur på loven tirsdag var den siste formaliteten før loven kunne tre i kraft. Det skjer måneden etter at nasjonalforsamlingen vedtok lovendringen.
– Det er opp til forfatningsdomstolen i Russland å sikre at Den europeiske menneskerettskonvensjonen respekteres. Europarådet kan kun vurdere Russlands oppfyllelse av landets forpliktelser når og hvis en enkeltsak oppstår. Forenlighet mellom dommer fra Strasbourg og grunnlover har blitt undersøkt i enkelte land som Tyskland, Italia og Østerrike. Til nå har land alltid klart å finne en løsning som tar hensyn til konvensjonen. Dette bør også kunne løses for Russland, sier Jagland i en uttalelse tirsdag.
Står utenfor
EMD har som oppgave å behandle saker fra personer, grupper eller land som mener de er utsatt for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen begått av Europarådets 47 medlemsland. Domstolen kan både avgi rådgivende uttalelser om hvordan menneskerettskonvensjonen skal benyttes i en konkret sak, og den kan avsi dom i enkeltsaker.
Russland er ikke den eneste stormakten som forsøker å heve seg over internasjonale domstoler. I 1986 trakk USA seg fra Den internasjonale domstolen i Haag fordi domstolen slo fast at USAs engasjement i borgerkrigen i Nicaragua var i strid med folkeretten. USA har siden da godtatt FN-domstolens jurisdiksjon kun når det passer landet.
USA deltar heller ikke i Den internasjonale straffedomstolen, også kjent som krigsforbryterdomstolen, og har i likhet med Russland undertegnet, men ikke ratifisert traktaten.
