Roboter på jobbjakt

Du husker Watson, IBMs datamaskin som i 2011 for første gang slo mennesket i quiz-programmet Jeopary. Som med all teknologi med mediatekke ville hypen ingen ende ta. Watson skulle gradvis ta over stadig flere menneskelige domener, ble det spådd. IBMs toppsjef Ginni Rometty lovte å sette av en milliard dollar til videre utvikling av programvaren.

I 2014 ble det kjent at flere selskaper hadde startet å implementere egne IT-systemer med Watsons forståelse for naturlig språk. Et eksempel er nettreiseselskapet Wayblazer som bruker ­Watson som bindeleddet mellom reisende og reiseselskap. Et annet er den spanske banken CaixaBank som lærer Watson spansk for å bruke programmet til å svare på komplekse finansspørsmål fra kunder. Det finnes flere eksempler, men felles for alle er at handlinger som før krevde mennesker, blir automatisert bort.

IBMs supermaskin «Watson». (Foto: Wikimedia av Clockready)

Rom for politikk

Teknologi som fjerner jobber, er ikke akkurat nytt. Den norske fagbevegelsen har i motsetning til enkelte grupperinger i utlandet – og med noen få unntak, som at typografer krevde manuelt skrevne sider lenge etter datamaskinens inntog i redaksjonen – forholdt seg åpen til ny teknologi. Omstilling, ikke maskinknusing, har vært tankegangen. 

Likevel åpner automatiseringen et enormt rom for politikk. Når en jobb overtas av ny teknologi skjer to ting: En arbeidstaker har tapt en sikker inntekt, mens en virksomhet har økt arbeidsproduktiviteten sin – og med det kanskje også lønnsomheten. Skal samfunnet unngå høy arbeidsledighet, må nye jobber skapes. Men hvor? Og hvordan? Og hvem skal betale? 

Venstresidens tankesmie Agenda stilte flere spørsmål på sitt frokostmøte denne uken, men fikk ingen klare svar fra panelet bestående av lederne for de norske avdelingene av Microsoft og ­Siemens, Michael Jacobs og Anne Marit Panangstuen. Med i diskusjonen var også påtroppende nestleder i Arbeiderparitet Trond Giske, leder i arbeidsgiverforeningen Virke, Vibeke Hammer Madsen og seniorrådgiver i SSB Anders Ekeland.

Bakgrunnen for debatten er en forskningsrapport fra 2013 der forskerne Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne fra University of Oxford så nærmere på 700 yrker i det amerikanske arbeidsmarkedet. Konklusjonen var at hele 47 prosent av jobbene kan bli erstattet av digital og automatisert teknikk i løpet av de neste 20 årene.

I Sverige ba Stiftelsen för strategisk forskning Stefan Fölster – økonomiprofessor ved Kungliga tekniska högskolan (KTH) – om å gjøre samme type beregninger for svensk arbeidsliv. Resultatene i rapporten viser at svensk arbeidsliv er enda mer følsomt for automatisering og digitalisering enn det amerikanske. Ifølge svenskenes rapport kan over halvparten av dagens arbeidstagere – 53 prosent – erstattes av digital teknikk i løpet av de neste to tiårene.

En av grunnene til at tallene er høyere for Sverige enn for USA skal være at de fremdeles har mange industriarbeidsplasser som kan bli automatisert. SSB-forsker og SV-politiker Anders Ekeland har studert innovasjon og IKT i en årrekke. I sitt innlegg på frokostmøtet forklarte han at de svenske og britiske tallene nok burde tas med en klype salt. For eksempel ble et yrke som fotomodell løftet frem som særlig utrydningstruet i den svenske studien.

– Da glemmer man at fotomodeller ofte utfører flere oppgaver enn å se bra ut på bilder. De beste skal også fungere i sladrespalter og som trekkplaster på premier, fleipet han.

Men poenget var seriøst ment. Det er vanskelig å automatisere komplekse oppgaver.  

Trond Giske pekte på at frontfagsmodellen for lønnsfastsettelse og trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv bidrar til å gjøre oss produktive. Mens en McDonalds-restaurant i utlandet ofte har mange bak kassa, er det nesten tomt i norske McDonalds-filialer. Det koster rett og slett for mye å ha folk ansatt i Norge. Men siden folket fortsatt vil ha burgere, må en finne andre løsninger.

Andre løsninger er på vei. En robot fra produsenten Momentum Machines kan nå tilbrede en hamburger på kun 10 sekunder. Det er nok til å ta jobben fra et helt skift med McDonalds-ansatte.

Og denne uken fikk Google pantentet de trengte for å bygge roboter med personlighet. Veien mot det robotdominerte arbeidslivet blir stadig kortere.

Robotenes forkjemper er forfatter og gründer Martin Ford som har skrevet boken «Rise of the Robots» hvor han beskriver hvordan kunstig intelligens og roboter ganske snart vil snu opp ned på arbeidsmarkedet og økonomien.

Ford tror vi står foran et arbeideropprør som følge av at så mange jobber vil forsvinne i løpet av kort tid. Men i motsetning til tidligere revolusjonsvisjonære, er det ikke proletariatets seier over borgerskapet han ser i krystallkulen, men en radikalt ny økonomisk verdensorden der menneskene er mer produktive og nyskapende, og hvor folk lever av borgerlønn skapt fra overskuddet fra alle maskinene.

Magasinet Wired ba Ford forklare visjonen sin. Og dette er poenget hans: Teknologisk fremgang som for eksempel har gjort landbruket veldig mye mer produktivt, var spesifikk teknologi som forbedret helt konkrete prosesser. Jobbene som forsvant frigjorde arbeidskraft som dermed kunne finne på andre ting. Men IKT er en generell teknologi som kan automatisere alle typer jobber og prosesser. Dermed er det langt fra sikkert at det vil dukke opp nye jobber denne gangen. 

Anders Ekeland er sikker på at mange norske arbeidsplasser også vil forsvinne. Og det er for det meste en god ting, synes han. 

– Vi kan ta ut automatiseringsgevinstene i for eksempel en sekstimersdag eller i produksjon av mer bærekraftige produkter, sier han. 

Han tror man i fremtiden vil se tilbake på jobben i kassen på Rema med undring. 

– Scanning av varer er ikke jobber som noen kommer til å savne. Arbeidskraften kan helt sikkert bli brukt til andre og kanskje mer samfunnsnyttige ting, sier han.

Til nå har nordmenns foretrukne velferdsgode med økende velstand og autmatisering vært kortere arbeidstid. Vi er svært produktive, men jobber også færre timer i året enn i de fleste andre land.

Ekeland tror det alltid vil finnes jobber for folk, men at staten må ta en større rolle. Flere av jobbene må antagelig ligge i offentlig sektor. Behovet i helsesektoren er åpenbart. Ekeland ser gjerne at det åpnes for enda flere jobber i skole- og utdanningsektoren også.

– Når noen rutinepregede jobber forsvinner kan vi bruke arbeidskraften på flere jobber i helse- og omsorg og for eksempel i skole- og utdanningssektoren, sier han.

Også Giske pekte på at undersvining, helse og andre offentlige tjenster må styrkes samtidig med at private jobber forsvinner. 

– Det kan bety at vi må komme til å måtte heve skattene, sier han.

Behov for nasjonal strategi

Nesten uansett hva du spør et panel av eksperter i Norge om for tiden, dreier svaret på et eller annet tidspunkt over til hva vi skal leve av etter oljen. Frykten er at når vi ikke lenger kan eksportere olje og gass, kan vi heller ikke importere like mye av varene vi trenger fra utlandet. 

Konsernsjef i Siemens Norge, Anne Marit Panengstuen,  tror vi trenger en fremtidsrettet nasjonal strategi for hvordan vil skal møte den neste bølgen automatisering og effektivisering. 

Etter at Kina begynte å selge mer til egne innbyggere, er det Tyskland som er det landet i verden med størst handelsoverskudd nå. Målt i dollar eksporterte Tyskland 250 milliarder mer enn de importerte i 2014. Det er nesten 7 prosent av landets bnp. Verden kan rett og slett ikke få nok av tyske industrivarer, euroens fall mot dollar på nær 30 prosent har også hjulpet godt.

Men det har ikke skjedd med tysk industri på sidelinjen.

Siden 2012 har tyske myndigheter jobbet med prosjektet Industri 4.0. Navnet spiller på at verdens står foran en fjerde industriell revolusjon drevet frem av IKT og endrede spilleregler for industrien. De tyske motsatsene til Finansdepartementet og Utdanningsdepartementet koordinerer prosjektet.

Sluttrapporten ble lagt frem for to år siden, men fortsatt diskuteres og videreutvikles kunnskapen fra prosjktet. I Norge har man ikke hatt noe tilsvarende som spenner over like mange fagområder og industrier.

I mens fortsetter IMB arbeidet med Watson. Etter tre år med kulinarisk forskning og eksperimentering er at av resultatene boken «Cognitive Cooking with Chef Watson». Der er den kunstige intelligensen brukt til å finne frem til nye og smaksrike retter som det visstnok skal være vanskelig for en kokk å finne frem til selv.

Så her er altså et av resultatene når robotene tar over jobbene våre: Hva med en østerisk sjokoladeburrito bestående av sjokolade, biff, en pure av aprikos, kakao og moste soyabønner i en tortilla til lunsj?  

Mange rare oppskrifter når -Watson med sin kunstige intelligens står på kjøkkenet