Religiøse tar flere sjanser

Lenge trodde forskningen at relligiøse mennesker ofte unngikk risikabel adferd med hensikt. Altergutter er ikke akkurat kjent for utagerende festing. Men i en ny studie publisert i Psychological Science, går det frem at religiøse mennesker ofte er mer villige til å påta seg risikable prosjekter enn ikke-religiøse. Den enkle grunnen er at de er overbevist om at Gud vil passe på dem når det går galt.

Daniella Kupor ved Standford University hadde lenge lurt på hvorfor en lang rekke forskningsartikler konkluderte med at religiøse er mer risikoaverse enn andre. Religiøse mennesker rundt henne virket ikke så anderledes. Men så oppdaget hun at tallmaterialet som pekte på risikoaversjon, baserte seg på versjoner av risikabel adferd som også hadde negative moralske konsekvenser for religiøse. Mange religioner rynker på nesen av gambling og narkotika og et utsvevende sexliv. Kupor lurte på om religiøse også holdt seg unna risiko som religionen ikke eksplisitt forbød.

Svaret var et rungende nei. I en serie eksperimenter med over 900 deltagere på nettet fant forskerne at når testpersonene ble minnet på Guds eksistens, enten gjennom oppgaver som innholdt Gud-relaterte ord eller gjennom å lese paragrafer om Gud, ble de mer villige til å påta seg risiko enn deltagerne som ikke fikk religiøse hint. 

I et av eksperimentene la forskerne ut forskellige reklamer på nettet og observerte antall klikk. En av annonse var for en umoralsk risiko: «Lær korrupsjon». En annen var uten moralske undertoner: «Finn fallskjermhopping nær deg». En siste annonse var helt risikofri: «Finn utrolige dataspill». I enkelte av visningene av reklamene lot forskerne Gud være en del av budskapet. For fallskjermhoppingen la de for eksempel inn: Gud vet hva du går glipp av. Finn fallskjermhopping i ditt nærområde.

Resultatet var entydig. Når det ble lagt inn åndelig budskap, økte klikkraten for moralsk nøytral fallskjermhopping, mens det sank for umoralsk korrupsjon. Antallet som klikket på urisikable reklamer om dataspill, endret seg ikke med eller uten «Guds påvirkning».
 

Hva betyr det for nyskaping?

Dette kan ha potensielt store implikasjoner. Mange peker i dag på at risikoviljen er dalende. Vi bruker stadig mer krefter og ressurser på å sikre oss mot risiko i form av helse, miljø og sikkerhet. Og mange av de store vitenskapelige gjennombruddene i historien ville ikke kunne skje i dag fordi det ville kreve en for stor sjanse å ta. Kan det tenkes at kapitalismens historiske vekst også har dratt nytte av religiøse menneskers ekstra vilje til å ta risiko som de anser som moralsk? 

Den store sosiologen Max Weber pekte i boken Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd fra 1904 på at kapitalismens start i Nord-Europa hang sammen med protestantismens utbredelse. Han mente at protestantismens verdier som for eksempel hardt arbeid, var en viktig faktor til at den industrielle revolusjon faktisk fant sted i England da den gjorde. Kapurs forskning viser at arbeidsetikk kan ha fungert i tandem med en høyere risikovilje.

Men hvorfor observerer man ikke samme fenomen hos andre svært religiøse samfunn? Når ikke alle religiøse tar større sjanser når de tenker på Gud, forklarer Kapur det med at ikke alle religioner har en beskyttende Gud som er en forutsetning for at man er villig til å ta ekstra sjanser.

I dag er Norge så godt som sekularisert. Dette har skjedd parallelt med at samfunnets har blitt tryggere. Har vi grunn til å tro at norske gründere i dag er mindre risikosøkende fordi de i mindre grad enn før tenker på Gud som en beskyttelse? Det sier ikke forskningen til Kapur noe om, men andre sosiologer har pekt på at velferdsstaten har tredt inn der hvor religionen og familien tidligere regjerte grunnen. Så her er en utfordring for en sosiologforsker: Tar nordmenn større risiko når de nå tenker på NAV?