– Regjeringen er uforståelig passiv om TTIP og TISA

Nestleder og utenrikspolitisk talsperson i SV, Bård Vegar Solhjell mener avtaler som regulerer verdenshandelen har potensielt store fordeler hvis de utformes på en god måte. At avtalene fremmer økt handel og fremstår rettferdig for alle parter.

TTIP og TISA er en del av en trend som går vekk fra multilateralisme og globalt samarbeid, fremhever Solhjell. Ender disse forhandlingene i konkrete avtaler, vil det få konsekvenser for hele verden. (Se egen sak om TISA og TTIP). 

– WTO er uten tvil et bedre egnet fora for rettferdige handelsavtaler enn de regionale avtalene vi nå ser komme, sier SVs nestleder. Han innser at det selvsagt er ulike syn på hva som er en god avtale i ulike land og blant ulike partier og innen ulike næringer. Og han kan forstå utålmodigheten mange land nå føler med stillstanden i WTO

Dessuten det er svært vanskelig å få nærmest alle verdens land til å enes om en avtale. På den måten ligner forhandlingsprosessene i WTO på de globale klimaforhandlingene, påpeker Solhjell.

– Men det er ingen god løsning å kortslutte forhandlingene totalt. Felles enighet er avgjørnde. Og dersom man har en felles avtale i bunn, kan andre land lage egne avtaler som går lenger seg i mellom, så lenge man holder seg innenfor grunnavtalen. Slik vil det bli med hensyn til klima, og slik burde det være innen handel også, mener Solhjell.

– Det er ingen god løsning å undergrave mulighetene for multilaterale løsninger, sier han.

Solhjell er bekymret for manglende åpenhet og demokrati i de pågående forhandlingsprosessene. I flere EU-land er TTIP-forhandlingene blitt sterkt kritisert for manglende åpenhet. Men også i TISA, hvor Norge er med, vet vi lite om hva som foregår, mener Solhjell.

– Mye av det vi vet er kommet fram gjennom lekkasjer. Blant annet via WikiLeaks, sier han.

– Nei. Da er det for seint. Dette vet vi fra tidligere forhandlingsprosesser. Det er nesten umulig å påvirke en ferdigforhandlet avtale, mener Solhjell. Han viser til at dersom et av de 28 EU-landene går i mot en ferdigforhandlet TTIP-avtale, vil dette landet bli utsatt for et voldsomt press fra de andre.

– Også Norge vil møte et sterkt press for å godta en ferdig TISA-avtale. Det vil bli nesten umulig for Norge å si neihvis 50 andre land er enige .

– Man må tidlig inn i slike prosesser dersom man skal kunne ha mulighet til å påvirke, mener Bård Vegar Solhjell.

Regjeringen burde ha en mye mer aktiv holdning til å søke debatt og involvere Stortinget og offentligheten i disse prosessene. For eksempel burde man redegjort om status i forhandlingene både når det gjelder TISA og det man vet om TTIP i Stortinget, mener Solhjell. I tillegg kunne man opprettet en formell referansegruppe med ulike stakeholders både for TISA og TTIP. Disse bør få innblikk i forhandlingene og gi råd underveis, foreslår han.

– På denne måten kunne regjeringen aktivt bidratt til en samfunnsdebatt og vist økt åpenhet om spørsmål som vil få store konsekvenser for Norge, sier Solhjell.

Bård Vegar Solhjell ser flere utfordringer for norske eksportnæringer dersom det blir en frihandelsavtale mellom USA og EU. Blant annet risikerer de dårligere konkurransevilkår på det europeiske og amerikanske markedet.

– Men det er reguleringsdelen av avtalen som bekymrer meg mest, sier Solhjell.Det er mye frihandel mellom USA og EU allerede i dag. Tollsatsene er relativt lave. Det er den delen av avtalen som gjelder lettelser i reguleringer som kan få størst konsekvenser både for Europa og Norge mener Solhjell.

Dette er reguleringer som omhandler ting som personvern, offentlig støtte og matsikkerhet, for å nevne noe. I dag har EU et langt strengere regelverk enn USA, mens Norge på flere områder er strengere enn EU igjen.

– Skal de bli enige, vil man havne et sted mellom USA og EU. Det vil i så fall bety en svekkelse av standardene i både EU og i Norge, sier Solhjell.

Også dette med investeringsbeskyttelse og egne, uavhengige domstoler for tvister mellom land og utenlandske selskaper bekymrer SVs nestleder.

– Dette spørsmålet har imidlertid skapt så stor skepsis i EU-land som Tyskland og Frankrike, at det er langt fra sikkert det blir en del av avtalen, sier Solhjell, som mener regjeringer er svært passiv i forhold til USA og EU.

– Norge burde allerede nå gjøre det klart for både EU og USA at vi er motstandere av ytterligere investeringsbeskyttelse på bekostning av norsk politisk styringsrom. I tillegg bør vi være tydelige på at vi er kritiske til å svekke Europas regelverk når det gjelder regulering av ulike virksomheter. Regjeringen må gå ut å si i fra at den vil slåss for norske interesser.

– Regjeringen er uforståelig passiv i forhold til TTIP. Det holder ikke å si at man ikke er en del av forhandlingene. Den er jo svært så aktiv overfor EU på andre områder selv om vi ikke er medlem.

Bård Vegar Solhjell er mer bekymret for konsekvensene av TISA for landene i sør enn for Norge. En omfattende avtale om tjenester mellom de 50 TISA-landene vil nærmest tvinge u-landene med på de de store industrilandenes premisser.

– For Norges del har vi et stort åpent marked for privat tjenesteyting, så der er det lite å frykta av TISA. Men for offentlige velferdstjenester kan det få konsekvenser, mener Solhjell.

– Ja, men det ser ut til at det gjelder tjenester der det offentlige har monopol. Som sykehus og skoler. Men hva med tjenester som gjerne finansieres av det offentlige men utføres av private eller frivillige? Som private barnehager, barnevern og andre private omsorgstjenester? Kultur er også uavklart her. Dersom slike tjenester ikke unntas, kan TISA dermed bidra til omfattende privatisering og kommersialisering av velferdstjenester i Norge, sier Bård Vegar Solhjell.