Putins indre sirkel

En ny analyse fra den innflytelsesrike, franske tenketanken Ifri kaster lys russiske myndigheters styring av de store statseide selskapene de siste årene. Ikke overraskende spiller kretsen rundt president Vladimir Putin en viktig rolle.

Det er analytikeren Mikhail Korostikov i Moskva-baserte Kryshtanovskaya Lab, et senter for sosiologisk forskning på slaviske land, som har utført rapporten på oppdrag for Ifri.

Politiske styrer

De få statseide selskapene som ikke ble privatisert på nittiallet har vært travelt opptatt av å kjøpe seg opp i sin respektive sektorer de senere årene. Dette har vært en ønsket politikk helt siden Vladimir Putins oppgjør med oligarkene. Fra at statens andel i økonomien lå på 38 prosent i 2009. Eier nå i 2015 staten rundt 49 prosent av banksektoren, 45 prosent av olje- og energisektoren og 73 prosent av transportsektoren, anslår Korostikov. 

Statens styrkede kontroll har satt styremedlemmer i selskapene i en svært lukrativ posisjon. Ifølge analysen har de forsterkede bindingene ført til at politikere med velutviklede nettverk har fått lettere tilgang på selskapenes ressurser. For eksempel har oljeselskapet Rosneft, den russiske jernbanen, Sberbank, VTB og Gazprom brukt mellom 1 og 3 milliarder dollar årlig på sosiale tiltak og på prestisjeprosjekter som OL-anlegg i Sochi, skriver Korostikov.

Putin-klanen

En spesiell side ved russisk økonomi, fortsetter han, er at en krets rundt president Vladimir Putin på mellom 30 og 60 personer med kallenavnet Putin-klanen, bestående av venner og kollegaer fra KGB-tiden, kollegaer fra tiden i St. Petersburg, judo-partnere og slektninger av Putin selv, alle gjorde karrierer i disse statseide selskapene på begynnelsen av 2000-tallet.  Og på slutten av tiåret hadde de altså konsentrert rundt halve økonomien på statens hender. 

De mest fremstående medlemmene av Putin-klanen i dag er, ifølge analysen, lederen for industri- og forsvarsselskapet Rostec, Sergey Chemezov, styreleder i oljeselskapet Rosneft - og ansett som Russlands nest mektigste mann - Igor Sechin og tidligere KGB-offiser og leder av oljerørselskapet Transneft, Nikolay Tokarev.

Forsøk på reform

Men Russland har også en mer liberal politisk fløy. I 2011 innførte den sittende president Dimitri Medvedev en ny politikk som hadde til hensikt å bedre styringen av de statseide selskapene i Russland. Problemet man ønsket å komme til livs var utspredt korrupsjon blant politikere og andre innflytelsesrike personer som hadde blitt tildelt styreplasser i selskapene. Politikken var støttet fra mer liberale politikere som mente at de statseide selskapene var en kilde til ineffektivitet i økonomien. Kuren skulle være å regelrett fjerne mange av disse svært innflytelsesrike personene.  

Siden kom det fire tøffe år for reformistene. Krisen i Ukraina begynte i 2013 og har medført en rekke økonomiske sanksjoner rettet mot Russland og den økonomiske eliten i landet. 

Sanksjonene har bidratt til at selskapene og lederne deres har begynt å bevege seg bort fra loven, heter det i analysen. Reformen som skulle innføre mer innsyn og ansvarliggjøring er definitivt død.

I desember 2014 uttalte Medvedev, nå som statsminister igjen, at Russland på ny ville vurdere hvorvidt politikere og statstjenestemenn skulle ha styreplasser i statseide selskaper.

Tidlig i 2015 innført regjeringen et lovtillegg som gjør at ledelsen i selskapene ikke trenger å oppgi hva de tjener. I stedet skal de rapportere direkte til myndighetene bak lukkede dører.

Korostikov konkluderer med at de vestlige sanksjonene har hatt en negativ effekt på integriteten til medlemmene av Putins indre sirkel. Det er blitt vanskeligere å reise, og barna deres kan ikke lenger velge og vrake i utenlandske universiteter for studiene sine. Mens det i 2010 var 50 medlemmer av Putin-klanen som enten var styreleder eller styremedlem i de statseide selskapene i Russland, var tallet sunket til 38 i 2014.

Men Korostikov tror også at sanksjonene har hatt motsatt effekt av den tiltenkte. Mens EU og USA ønsket å splitte Putin-klanen, er situasjonen den at de statlige selskapene blir stadig større og mektige fordi de private selskapene i Russland blir nødt til å ty til statens hjelp for å klare seg gjennom krisen. Og da blir de slukt av de statseide selskapene, tror Korostikov. Og dermed blir makten enda mer sentralisert.