Putin strekker militæret for langt

Den russiske hæren har gjennomgått en stille revolusjon de siste årene. Men ikke alle er overbevist om at endringene har gjort russerne så veldig mye mer slagkraftige.  

Pavel K. Baev er forsker ved Institutt for fredsforskning PRIO i Oslo og tilknyttet utenriksdelen av tenketanken Brookings Institution i USA. Tidligere jobbet han for Institute of Europe i Moskva. I et innlegg for Brookings spør han nå hva det russiske militæret egentlig er godt for.

Baev mener den russiske intervensjonen i Syria som nå har pågått i om lag en måned, viser at russiske myndigheter er klar for å bruke militær makt som politisk instrument på en måte som langt overgår hva vestlige ledere ser på som akseptabel risiko. Han tror det gir russerne en slags politisk fordel, men er usikker på om det russiske forsvaret er klar for oppgaven lederne har tiltenkt det.

De siste ti årene har moteordet i Russland vært modernisering. Men som Baev tørt bemerker, det er egentlig bare forsvaret som har gjennomgått en reell modernisering der i gården. Det var kun måneder etter krigen mot Georgia i 2008 at forsvarsminister Anatolij Serdjukov innførte reformene. Etter hvert har særlig russiske spesialstyrker fått en kraftig oppgradering og innehar nå økt stridsberedskap, ifølge Baev. Det fikk de vist under "operasjonene" på Krim-halvøya mars 2014.

Men reformene som kom spesialstyrkene til gode, fikk store kostnader for andre deler av forsvaret. Spesielt har det gått ut over deler av logistikken og utdanningen av nye piloter og ingeniører. Resultatet er at russerne de siste årene har mistet flere fly i ulykker, skriver han. Dessuten skaleres nå flere av de militære innkjøpene ned. I stedet for 50 nye T-50 (PAK-FA) jagerfly, er planen nå å skaffe kun 12. 

I Syria er det heller uklart hvilken effekt den russiske innsatsen så langt har hatt. Sammensetningen av en skvadron av Su-25SM jagerbombere og en skvadron med Mi-24 helikoptere er best tilpasset som flystøtte for bakkemannskaper, men Baev mener syriske infanterister så langt ikke har klart å dra nytte av støtten.

Det er estimert at russerne bruker om lag 2,5 millioner dollar per dag på initiativet. Det utgjør om lag 650 millioner kroner bare den siste månden, men tallet blekner sammenlignet med amerikanerne som legger igjen om lag 9 millioner dollar per dag i Syria.

Baev tror president Vladimir Putin ikke har en økonomi som kan opprettholde Syria-kampanjen på sikt. Spesielt ikke hvis kampanjen ikke snart gir noen patriotiske serie som kan samle befolkningen.

"Den fastlåste situasjonen i Donbas [Ukraina] ble kamuflert av eventyret i Syria, men i nær fremtid kommer denne nye hengemyren til å trenge enda en ny distraksjon. Georgia kan bli valgt igjen siden det er så lett tilgjengelig, men sannheten er at det er stadig færre tilgjengelige kapabiliteter igjen til å ta et slikt oppdrag", skriver han.