Psykopatene vinner på jobben: Slik luker du ut narsissistene

Folk med utpreget mørke personlighetstrekk som psykopati og narsissisme gjør det ofte svært godt i arbeidslivet. Det er det gode grunner for. Men det er organisasjonen som sitter igjen med regningen hver gang de forpester arbeidsplassen.

Også sjarm kan være et tveegget sverd. Innen karismatisk ledelse skilles det mellomsosialisert karismatisk ledelse ogpersonalisert karismatisk ledelse, der det som skiller dem blant annet er graden av narsissisme. Personaliserte karismatiske ledere har en høyere grad av narsissistiske trekk enn sosialiserte karismatiske ledere.

Mørke personlighetstrekk vinner på jobben

Tomas Chamorro-Premuzic er konsernsjef for Hogan Assessment Systems og professor i organisasjonspsykologi ved University College London og Columbia University i New York. I en artikkel for Harvard Business Review forklarer han hvorfor mørke personlighetstrekk som psykopati, narsissisme og Machiavellianisme ikke bare er normalt fordelt i befolkningen, men også ofte er egenskaper som gir karrièren er løft.

Han mener det er behov for å skille mellom disse personlighetstypene.

• Psykopatene kjenner vi etter hvert godt. De er individer som er mer uærlige, egoistiske, risikovillige og slemme enn resten av befolkningen.
• Machiavellianisme er et mer ukjent begrepet som ved første øyekast burde gi assosiasjoner til 1400-1500-tallets italienske fyrster og mannen som ga dem råd om å være nådeløs og troløs så lenge det var til statens eget beste, Niccolo Machiavelli. Ifølge Chamorro-Premuzic handler Machiavellianisme om å kunne ta i bruk en form for uærlig sjarm og manipulasjon, gjerne ispedd noen klyper bedrag og impulsivitet for å oppnå målene sine. Folk som skårer høyt på et slikt mål har ofte svak moral og vil ofte tenke at måler helligher middelet.
• Narsissistene har urealistiske idéer om egne egenskaper og evner. De har ofte en utstrakt tro på at de fortjener mer enn andre nettopp fordi de er så strålende. Samtidig stikker ikke selvtilliten så dypt, innerst inne skjules en ustabil selvfølelse. På plussiden for narsissistene er at de ofte kompenserer med sjarm og karisma. Chamorro-Premuzic mener Silvio Berlusconi og Steve Jobs er perfekte eksempler på dette.

– Problemet med personaliserte karismatiske ledere, er at de bruker egenskapene sine til egen vinning og ikke til organisasjonens beste, sier tidligere masterstudent i Leadership and Organizational Psychology, Helene Nylende Sørlie.

Ifølge tidligere forskning på organisasjoners prestasjoner skyldes så mye som 50 prosent av variasjoner god ledelse. Et viktig spørsmål blir derfor hvordan kan man klare å skille mellom disse to karismatiske lederstilene før man ansetter dem? Det har Helene Nylende Sørlie og Marte Wold Grut undersøkt i sin masteroppgave innen Leadership and Organizational Psychology ved Handelshøyskolen BI som fikk toppkarakter. 

Studentene har blant annet studert tidligere kandidater i kåringen Årets unge leder.

– Narsissister er karismatiske, som vil si at de er sjarmerende og gir et godt førsteinntrykk i intervjusammenheng, men over tid vil de ha en negativ effekt på organisasjonen. Ved å redusere sjansen for å ansette disse menneskene vil organisasjonen også redusere sjansen for å ende opp med en manipulativ leder som misbruker sin rolle og tar æren for andre folks arbeid, sier Wold Grut.

– Det er et viktig arbeid disse studentene har gjort, sier veileder og førsteamanuensis II ved Institutt for ledelse og organisasjon, Ole I. Iversen.

– Tradisjonelle intervjuer er dårlig egnet for å skille ut denne type ledere. Tvert imot så imponerer gjerne personer med narsissistiske trekk under intervjuet. Det er derfor viktig å ikke la seg blende av karismatiske ledere under intervjuet. Gjennom psykologiske tester og gode referanseintervju bør man søke avdekke hvordan disse lederne oppfører seg til daglig, fortsetter han.

Tenker annerledes

Narsissister har «en annen kognitiv oppfatning», ifølge forskerne Delroy og Williams. Det betyr at de ofte har problemer med å forstå andres følelser og hvordan de bør reagere på dem. Narsissister er de som oftest har de høyeste tankene om seg selv, og de har den dårligste selvinnsikten, noe som igjen kan påvirke en personlighetstest.

Per i dag finnes det allerede en skala som har som hensikt å måle narsissistisk atferd, Narcissistic Personality Inventory (NPI), utviklet av forskerne Raskin og Hall tilbake i 1979. Problemet med denne testen i en ansettelsessammenheng er blant annet at respondenter kan gi falske svar, sosialt ønskverdige svar eller svare ut fra etiske grunner. Nylende Sørlie og Wold Grut har derfor utviklet en 16-punkts skala for å måle personaliserte karismatiske personlighetstrekk.

– Problemet med NPI er at den er basert på en test som måler klinisk narsissisme, så den er ikke spesifisert til bruk i jobbsammenheng. Et ekstra problem er at narsissister ofte gir ønskverdige svar når de vet hva testen måler. Vi mener at testen vår måler personlig karismatisk ledelse, ikke narsissisme, og det er dermed lettere å begrunne bruken av en sånn test i en rekrutteringsprosess, sier Wold Grut.

Men hvorfor vinner slemmingene?

Men kanskje er narsissistene inne på noe. I en fersk studie fra tysk næringsliv fant man at narsissisme var positivt korrelert med lønn. Faktisk var det statistisk sammenheng. Jo høyere falsk tro på seg selv, dessto høyere lønn, altså.

Machiavellianisme hang positivt sammen med ledernivå og karrieretilfredshet. Sammenhengene holdt statistisk også etter at man kontrollerte for demografi, ansiennitet, størrelse på organisasjonen og antallet timer man jobbet.

Tidligere studier har vist at andelen psykopater i ( amerikanske) styrerom er mye høyere enn ellers i befolkningen.

Chamorro-Premuzic tror han har funnet svaret på hvorfor slemmingene vinner på jobben.  Folk som skårer høyt på mørke personlighetstrekk skårer også ofte høyt på andre egenskaper som er gode å ha på arbeidsplassen.

I en studie ble det vist at disse typene også var ekstra utadvendte, åpne for nye opplevelser, nysgjerrige og hadde høyere selvtillit. Dessuten har andre studier vist at både psykopatiske og Machiavelliske personlighetstrekk fremhever evnen både til å forføre og true, noe som skremmer vekk mulige konkurrenter uten disse trekkene.

Til syvende og sist er det organisasjonen som må ta regningen hver gang mørke personlighetstrekk vinner frem på arbeidsplassen. Flere studier har funnet sammenhenger mellom mørke personlighetstrekk og mobbing, stjeling, sykefravær, turnover og regelrett sabotasje.

Krever grundighet

En kritisk tilnærming til referansene, og et grundig analysearbeid, er forutsetningen for å lykkes med å finne rett talent, ifølge hodejeger Ole Petter Mellebye. 

Mellebye, som er administrerende direktør i ISCO Group, forteller at utvelgelse av ledere først og fremst handler om å identifisere ledertalentene gjennom analyse og research. 

– Forutsetningen for å lykkes med å finne rett talent, er en grundig analyse og kritisk blikk på hva virksomheten egentlig trenger, hvordan rett kompetanse kan defineres og en hypotesedannelse på hvor i markedet rett kompetanse befinner seg, sier han. 

Han forteller at dette arbeidet munner ut i en situasjonsbeskrivelse, en kravspesifikasjon og en kandidatprofil. 

– Deretter gjør vi et metodisk og grundig søk i markedet etter de fremste talentene. Dette arbeidet støttes av «krysspeiling», som innebærer en sjekk av flere uavhengige forkantreferanser. Disse kan peke på de fremste i markedet. Her er vi mest opptatt av å finne ut hva som kjennetegner miljøet en har jobbet i, og hvem en har jobbet sammen med og hvilken sjef en har hatt. Dette er vel så viktig som hva en faktisk har hatt av arbeidsoppgaver, utdyper han. 

Chamorro-Premuzic mener organisasjonene ikke trenger å luke ut alle individer med mørke personlighetstrekk for å lykkes. Faktisk mener han at det finnes et optimalt nivå, middels Machiavelliansime for eksempel, hvor ansatte fungerer svært godt i organisasjoner, kanskje nettopp fordi disse typene er gode på kontorpolitikk, nettverksbygging og kommunikasjon med ledelsen.