NTB scanpix
Professor hevder politiet utvikles udemokratisk
Svarene har vært sentralisering, mer bevæpning og økt overvåking – trekk som professor Johannessen sier er problematiske med tanke på demokrati og rettsstat.
– Jeg er ikke i tvil om at sterke krefter i og rundt politiet i Norge, inkludert politikere, toppledere, justisbyråkrater og fagforeningsledere, aktivt er med på en utvikling som ikke styrker demokratiet, skriver Johannessen i boken «Politi i krise», som lanseres tirsdag.
Ubegrunnet
Johannessen mener at politireformen med reduksjon av antall politidistrikter fra dagens 27 til 12, er resultat av et taktisk spill og «uten noen organisasjonsfaglig begrunnelse».
Politianalysen som kom i 2013 konkluderte med at 6 politidistrikter ville fungere fint, 10 ville fungere dårlig og 18 ville ikke fungere.
Men ingen av alternativene var faglig begrunnet, og 6 distrikter ble foreslått ut fra en taktisk vurdering for å oppnå et sted mellom 10 og 12, hevdes det i boka.
Uansett antall hadde ingen av alternativene noen faglig begrunnelse, heter det videre.
– Det er ingen henvisninger i analysen til uavhengig dokumentasjon som skulle underbygge hvorfor mer distanse og sentral kontroll skal føre til mer effektivitet og kvalitet. Samtidig overses dokumentasjon som viser det motsatte, skriver han.
Mer av det samme
Johannessen er professor i ledelse ved Universitetet i Nordland og spesialist på politiet og beredskapsorganisasjoner. Han mener at politianalysen er «særdeles faglig svak», «usedvanlig enøyd» og «ikke et faglig dokument».
I boka viser han til 22. juli-kommisjonens rapport:
– Der ble politiet primært kritisert for negative utslag av kultur, holdninger og ledelse. En viktig del av denne kritikken gikk på at kulturen og ledelsen var for byråkratisert. Hvorfor skulle da politiet bygges opp som en enda mer byråkratisk organisasjon, slik politianalysen la opp til?, skriver han.
Unntakstilstand
Likevel: 22. juli-terroren og granskingsrapporten som fulgte, førte landet inn i en unntakstilstand, ifølge Johannessen.
– Stemningen var nærmest entydig. Ingen politikere klarte å argumentere mot en sterk sentralisering. Alle partier samlet seg om en politireform som manglet faglig grunnlag. Med denne sa de ja til en halvering av antall politidistrikt, et styrket Politidirektorat som innebærer mer makt til staten og tilsvarende nedbygging av forebyggende arbeid, nedleggelse av lokale kontorer og styrket overvåking, heter det videre i boken.
Våpen-kritikk
Johannessen er dessuten kritisk til det han omtaler som «den såkalt midlertidige bevæpningen» av politiet.
Han beskriver hvordan en påstått maktkamp i Politiets Fellesforbund skal ha bidratt til at foreningens landsmøte i 2012 vedtok (med 57 mot 43 prosent) å jobbe for permanent bevæpning av politiet – til tross for at det skal ha vært flertall mot i foreningen.
Med terroralarmen sommeren 2014, som raskt gikk over, og den påfølgende oppjusterte trusselvurderingen i november 2014, hadde Norge innført bevæpning «riktignok såkalt midlertidig, begrunnet ut fra en trussel som åpenbart ikke var midlertidig», heter det i boka. (©NTB)
