Problemet barnevern

Avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) peker på at det er mange dilemmaer barnevernet. Man kan gripe inn for tidlig, men man kan også gripe inn for sent. Situasjonen familien er i krever ofte raske vurderinger av svært komplekse og sårbare forhold.

– Også barnevernet må jobbe med kontinuerlig kvalitetsutvikling. I dette arbeidet har vi en sentral rolle. Mye vil skje med i og med barnevernet også framover. Vi har store ambisjoner på vegne av barnevernet i Norge – og det har vi med frimodighet, sier Malterud.

Malterud forvalter direktoratets rolle som faglig premissleverandør for barnevernet i Norge. Det er først og fremst kommunene som har ansvaret for barnevernet i vårt land.  Når du hører om barnevern som svikter eller som griper for hardhendt inn, er det en eller annen kommunes barnevern du hører om.

Statens oppgave i det operative er, gjennom Bufetat (som er underlagt Bufdir), å gi bistand til kommunene når de skal plassere barn utenfor hjemmet. Staten drifter også barnevernsinstitusjoner og rekrutterer og lærer opp fosterhjem.

– Er dette pulverisering av ansvar?

– Vil ikke si at fordelingen mellom statlige og kommunale oppgaver pulveriserer ansvaret. Av barnevernloven framkommer det ganske klart hvem som har ansvar for hva. Men kommunene organiserer barnevernet svært forskjellig. Det gir noen utfordringer, sier Malterud.

Endringer på gang

Hun forteller at kommunereformen regjeringen har satt i gang gjør det aktuelt å se på organiseringen av barnevernet og fordelingen av oppgaver og ansvar mellom stat og kommuner. BUF-direktoratet er imidlertid mer opptatt av andre virkemidler i utviklingen av barnevernet enn organisatoriske virkemidler, ifølge Malterud.

– Det er behov for å øke kompetansen og kunnskapen i barnevernet. Vi må på en bedre måte kunne formidle ny kunnskap og få frem det vi vet om hva som hjelper, og hva som ikke virker så godt. Vi må også nå frem med informasjon om regelverket slik at det praktiseres likere av kommunene, sier hun.

Malterud mener at kommunene ville ha hatt et mye kraftigere verktøy til å hjelpe utsatte barn og ungdom hvis de forskjellige enhetene som møter slike barn hadde samarbeidet bedre. I tankene har hun da skole, politi, helsevesen og utlendingsmyndigheter – og barnevernet selvfølgelig.

Avdelingsdirektøren avviser at barnevernet ikke fungerer, mens fastslår at det kan bli bedre og at kvaliteten kan bli mindre variabel.

– Det må være et mål at kvaliteten skal være like god samme hvor i landet man bor, sier hun.

Nye system på nett

Malterud forteller at direktoratet har startet med å utvikle nye statistikker på nett som kan hjelpe sentrale myndigheter, omverdenen og hver kommune i vurderingen av måloppnåelse. Når man kan sammenligne de som gjør det bra på et område med de som ikke gjør det så bra, kan man finne ut hvorfor noe virker/ikke virker og på den måten heve kvaliteten.

– Det vil bli et sentralt virkemiddel for ledelse, styring og internkontroll, sier hun.

Hvilke parametere som skal måles er ikke klart, men som eksempel på indikatorer trekker Malterud frem andelen akuttplasseringer. Hvis en kommune plasserer en høyere andel akutt enn andre kommuner, vil den kunne se det av statistikken når den er ferdig og undersøke hvorfor. Andre indikatorer kan være oppholdstid ved akuttplassering, andelen bekymringsmeldinger, hvor mange bekymringsmeldinger som går videre fra undersøkelse til tiltak.

– Dette vil rådmennene ha glede av, sier Malterud.

Et av problemene ved utarbeidelsen av indikatorer er at ingen familier skal kunne bli identifisert. Når data skal kunne brytes ned på tiltakstype og geografi, kan det fort være så få tilfeller i en kommune at det blir lett å se hvem det gjelder. – Rettsikkerheten til barn, unge og familier i barnevernet skal ivaretas, understreker Malterud

– Hvorfor har ikke slik statstikk kommet før?

– Det har vært mye tilgjengelig statistikk også før, men det har ikke vært samlet og sammenstilt. Vi gjør dette nå, kombinert med at vi også får frem nye tall og gjør våre analyser tilgjengelige. Dette har vært en prioritert oppgave for oss siden vi fikk fagrollen over hele barnevernsfeltet i 2014, sier Malterud.

Omorganisering

Når det gjelder ny organisering av barnevernet, har direktoratet ikke noe klart ståsted i dag, ifølge Malterud, med ett unntak:

– Vi mener at barnevernet også i fremtiden trenger et spesialistnivå i tjenestetilbudet. Det finnes spesialbehov primærtjenesten ikke kan dekke alene, ikke engang de største kommunene.

Malterud peker på at det kreves en viss mengdetrening og kontinuitet for å opprettholde nødvendige faglige ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier. Da kreves det et visst omfang i opptaksområde og i størrelse på fagmiljøet. Hun sier at noen problemer opptrer så sjelden eller er så krevende at man ikke kan forvente at en kommune skal ivareta den tjenesten som behandler problemet. For eksempel, sier hun, er det et vilkår for å akuttplassere et barn at det må bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

– Da skal det være svært alvorlig. Og det er det ikke så ofte i Norge. Det å håndtere disse barna i akutt krise fordrer en spesialisert kompetanse. Vi kan ikke se en kommunestruktur der alle kommuner kan ivareta dette alene, sier Malterud.

Hun peker på at nesten all behandling fra barnevernets side skjer i hjemmet, eller barnevernet finner løsninger hos barnets slektninger eller nettverk. Det bør ikke endres, mener hun.

Barna på institusjon

Malterud mener at en for stor andel av barna på institusjon ikke føler seg trygge. Hun minner om at mange som blir plassert der er traumatisert og at traumatisering har mange uttrykk, blant annet utagering. For mange vil det føles utrygt å oppleve utagerende medbeboere på en institusjon. Rømming og kidnapping er andre farer de ansatte må hanskes med. Malterud opplyser at direktoratet er i ferd med å jobbe frem en ny faglig veileder for å forebygge, håndtere, debriefe og lære av farlige situasjoner. Det skal komme en faglig standard.

– Et viktig stasingsområde for oss. Vi trenger et løft på dette område, sier hun.

Hun forteller at skader på ansatte i slike institusjoner er på vei ned. Det tar hun til inntekt for at de er på rett vei.

Sykkelferie

Apropos vei, så har hun selv vært på veien i sommer. Hun har nettopp unnagjort to uker på sykkel i Danmark. En av ukene i København.

– Det er en strålende sykkelby for en familie på tre, der yngste barn er seks år, sier hun. Også seksåringen syklet selv. Det eneste de ikke ble fortrolige med var knallertene, som også kjørte i sykkelfeltet.

Og så er det badestrender i byen som de lett kunne sykle til.

Danmark er så flatt at Malterud ikke vil gå med på at det var en sprek ferie. Ute på landet møtte de et annet fenomen Danmark er kjent for, motvinden. Da ble det litt mer trim.

– Men, sier hun, det var en suksess. Det kan anbefales.
 

Avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) peker på at det er mange dilemmaer barnevernet. Man kan gripe inn for tidlig, men man kan også gripe inn for sent.