UKEBLIKK: Prisen som bør gjøre regjeringen flau

Det er sikkert ikke mange som kan si navnet på alle de fire representantene for Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog som fredag mottok Nobels fredspris. Likevel er det en av de viktigste fredsprisene som er delt ut på mange år.

Heldigvis fikk verken Angela Merkel, John Kerry eller Pave Frans prisen. Alle disse forhåndsfavorittene hadde nok medført både mer debatt, større oppmerksomhet og mer spektakulært schwung rundt utdelingen, men Nobelkomiteen lot seg ikke blende av kjendiskandidatene. I sin tale under Nobelpris-seremonien i Oslo rådhus begrunnet Nobelkomiteens leder Kaci Kullman Five hvorfor denne kvartetten vant årets Nobelpris:

«Kvartetten – som får prisen samlet, ikke som fire organisasjoner – representerer ulike sektorer og verdier i det tunisiske samfunnet: arbeidsliv og velferd, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. I kraft av dette kunne den, med stor moralsk autoritet, utøve sin rolle som mekler og pådriver til fordel for en fredelig og demokratisk utvikling i Tunisia. Slik har Kvartetten vært med på å legge grunnlaget for en nasjonal forbrødring i Alfred Nobels ånd. Komiteen håper dette vil tjene som et eksempel til etterfølgelse også i andre land og derigjennom være fredsfremmende». 

De fire organisasjonene i kvartetten representerer de viktigste pilarene i et sivilisert samfunn: Arbeidstakere, arbeidsgivere, rettsvesenet og menneskerettighetene.

– De fire organisasjonene har funnet sammen når krisen rammet, i et felles håp om å skape en demokratisk fremtid for alle tunisiere, understreket Kaci Kullmann Five i sin tale.

Bistandskutt for sivilt samfunn

Det må være litt flaut for den norske regjeringen å tenke på at det var nettopp støtten til den typen organisasjoner som Den tunisiske kvartetten representerer som skulle kuttes under årets ekstrarunde om statsbudsjettet.

For det var kraftige kutt regjeringen så for seg. Posten som omfatter «sivilt samfunn» skulle kuttes med 66 prosent i regjerings forslag. Dette ville redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner kraftig. «Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes», skrev regjeringen rett ut i budsjettforslaget.Det er sikkert prosjekter blant dem som både er modne for evaluering og kanskje også avslutning. Men 66 prosent av hele potten? Nærmest over natten? Det lukter både ideologi og hastverk av forslget – en lite heldig kombinasjon. 

Regjeringen ville altså kutte i bistandsmidler som organisasjoner både her hjemme og ute bruker for å bidra til å bygge demokrat og stabile samfunn i utviklingsland.

Høyre og Frp mener tydeligvis at dette arbeidet ikke er så viktig. I tillegg til humanitær katastrofehjelp, skulle det satses på næringsutvikling og utdanning.

Som selvsagt også er viktig. Men verken kunnskap eller næring kan gro skikkelig uten at det sivile samfunnet fungerer.

At det finnes rettferdige rettsprinsipper som gjelder for alle. At innbyggerne i et  land kan være trygge på at de har noen grunnleggende rettigheter. At arbeidsforholdene er noenlunde humane og at det er lov å ytre seg. Også å ytre seg kritisk – gjennom media og andre institusjoner i sivilsamfunnet.

Fredsprisen til Kristiansen og Skogen-Lind?

Den tunisiske kvartetten representerer samfunnselementer vi her hjemme tar for gitt, og ikke tenker mye over i det daglige.

De er Tunisias svar på LO-leder Gerd Kristiansen, NHO-sjef Kristin Skogen Lund og Advokatforeningens Merethe Smith.

For oss er det nesten utenkelig at disse skulle fått fredsprisen.

Men tenk om de ikke hadde vært der.

Hadde vi ikke hatt organisasjoner og spilleregler – hadde vi ikke hatt LO, NHO og et fungerende rettsvesen – da hadde kanskje vi også trengt en ny vår.

For land med et skjørt demokrati eller stater der menneskerettighetene er fraværende, framstår disse organisasjonene og institusjonene som elementer som vil være selve basisisen for en løfterik utvikling.

Når krigen er over, diktaturet styrtet eller hungersnøden stanset – når katastrofen har stilnet – skal det sivile samfunnet overta.

Derfor var det både korttenkt og skammelig at regjeringen hadde valgt akkurat denne delen av et helt statsbudsjett som hovedkilde for å finansiere de ekstra utgiftene flyktningkrisen fører med seg.

Gjennom sin etter hvert så velutviklede pennestrøkspolitikk, skulle denne typen bistand maltrakteres. Helt uten å gå veien om dialog.

Heldigvis klarte et sterkt press fra nettopp sivilsamfunnsorganisasjoner her hjemme, samt regjeringens egne støttepartier, KrF og Venstre, å hindre regjeringens foreslåtte inn-til-beinet-kutt av støtten til sivilt samfunn.Jeg håper det er litt flaut for regjeringens representanter å ønske akkurat årets fredsprisvinnerne velkommen til Norge.

Men det er til pass for dem.

Og de stillfarende, beskjedene, stolte og glade vinnerne – som alle egentlig er fire ganske vanlige mennesker – de er virkelig en pris verdt.