Piloter i lavprisselskaper: 7 av 10 ikke fast ansatt

Samtidig er det klart at streiken i Norwegian, hvor hoved-uenigheten stod om hvor pilotene som flyr for selskapet skal være ansatt, kostet selskapet 350 millioner kroner. Streiken svekket også Norwegians markedsposisjon vis a vis hovedkonkurrenten SAS, som nå har økt sin børsverdi og opplever høyere kabinfaktor (setedekning) og større merkevareverdi. SAS er nå det desidert mest foretrukne selskapet blant forretningsreisende.   

Det er nettopp streiken i Norwegian som har satt organisering av arbeidstakere i det kommersielle flymarkedet på EU-kommisjonens agenda. Men i forbindelse med fremleggelsen av undersøkelsen «Atypical Employment in Aviation» gjennomført av Universitetet i Gent i Belgia, uttalte  transportkommisær i EU, Violeta Bulc, at «Kommisjonen hverken godkjenner eller avviser a priori en forretningsmodell, forutsatt at den er i samsvar med EUs nasjonale standarder, spesielt med hensyn til arbeidsforhold».

Da Jean-Claude Juncker tiltrådte som Kommisjonspresident i EU i juli i fjor sa han at sosiale forhold kom til å bli viet betydelig oppmerksomhet i den nye kommisjonens arbeid. Lavprisselskapenes forretningsmodeller har vist seg å sette EUs sosialpolitikk på prøve.

I undersøkelsen, som er basert på 6633 respondenter, kommer det også frem at:

·         Den største gruppen av alle respondentene er mellom 30 og 40 år

·         De har mer enn 10 års fartstid (over 1000 flytimer)

·         En overvekt av yngre piloter flyr for lavprisselskapene

·         Jo eldre pilot du er, jo mer «stabile» ansettelsesforhold har man

Undersøkelsen ble gjennomført i EU-medlemmene Belgia, Tsjekkia, Estland, Irland, England, Spania, Tyskland, Østerrike, Frankrike og Island i tillegg til Norge.

Temaet vil bli ytterligere belyst i enda en rapport bestilt av DG MOVE og som vil komme fra konsulentselskapet Steer Davies Gleave. Rapporten skal være ferdig til høsten, men foreløpige resultater vil bli presentert på en stor transportkonferanse i juni om sosiale forhold i transportsektoren generelt, hvor Europaparlamentet er medarrangør.

Tranportsektor under press

I den frie flyten av varer og tjenester er det nå særlig transportsektoren som er under press med hensyn til organisering, sosiale rettigheter og lønn.

Etter to klager fra det opprinnelige amerikanske drosjeselskapet Über mot henholdsvis Tyskland og Frankrike, undersøker nå Kommisjonen om hva slags selskap Über er, skriver EU/EØS-nytt: et selskap som tilbyr digitale tjenester eller om det er en transportbedrift. I de tre landene har Uber blitt møtt med avgjørelser og/eller lover som forbyr appen UberPop. Det er andre gang på under et halvår at Uber retter en klage mot Frankrike, også denne gangen er begrunnelsen at fransk lovgivning favoriserer vanlige taxitjenester på bekostning av Uber. Også i Norge har selskapet møtt mostand fra den tradisjonelle drosjenæringen. Det innebærer at de må søke om løyve og ha taksameter. I klagen til Kommisjonen hevder Uber at de ikke anser seg som en transportbedrift, og at virkemidlene de blir møtt med bryter med prinsippet om fri flyt av tjenester og tjenestedirektivet.

Et annet forhold som nå diskuterer er innføringen av minstelønn i Tyskland. Etter å ha innført en lovfestet minstelønn på 8,50 euro i timen for alle arbeidstakere fra 1. januar i år, har den tyske regjeringen måttet tåle kritikk fra flere hold, spesielt østeuropeiske land og utenlandsk transportbransje. 14 transportselskaper fra Østerrike, Polen og Ungarn har tatt saken til den tyske forfatningsdomstolen. Selskapene motsetter seg at transportører som knapt er innom Tyskland må overholde lovens krav til både lønn og at denne skal være dokumenterbar. Det siste innebærer betydelig administrativt ekstraarbeid for selskapene.

Men også Frankrike vurderer nå minstelønn for utenlandske transportører i et forsøk på å komme urettferdige konkurranseforhold innen vegtransporten til livs. En slik lov skal bedre konkurransesituasjonen for landets egne transportører. Frankrike har lenge hatt en nasjonal minstelønnsordning («SMIC»), men denne har så langt ikke hatt noen virkning for utenlandske transportører på fransk jord.